Ny rapport: Manglende tilrettelegging gir økt sykefravær og uførhet

Gruppebilde av generalsekretær Inger Helene Venås, forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen, statssekretær for arbeids- og inkluderingsdepartementet, Ellen Bakken, direktør i NAV Oslo, Maria Schumacher Wahlberg, nestleder i LO, Steinar Krogstad, Mina Henni Røhme, Oslo Economics og Helene Dahl Jørum, Itera.

F.v: Generalsekretær i HLF, Inger Helene Venås, forbundsleder i HLF, Bjørg Kampestuen-Berntzen, statssekretær for arbeids- og inkluderingsdepartementet, Ellen Bakken, direktør i NAV Oslo, Maria Schumacher Wahlberg, nestleder i LO, Steinar Krogstad, Mina Henni Røhme, Oslo Economics, Helene Dahl Jørum, Itera.

Å få ned sykefraværet er et hett politisk tema om dagen. Hørsel er en sentral del av dette. En million nordmenn har i dag en hørselsutfordring, og for hvert år blir vi flere. Nedsatt hørsel er en naturlig del av aldringsprosessen: Øker vi pensjonsalderen, øker også antall yrkesaktive med hørselstap. I tillegg er det avgjørende at yngre med hørselsutfordringer står i jobb, i et arbeidsliv som trenger «alle mann på dekk».

- Hvis sykefraværet skal ned og pensjonsalderen skal opp, må personer med hørselsutfordringer møte et arbeidsliv som er vesentlig mer inkluderende enn i dag. Det haster å gjøre noe, sier generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforbund.

Rapporten Hørselsutfordringer og arbeidsliv - en undersøkelse av hva som hemmer og hva som fremmer deltakelse er utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Hørselshemmedes Landsforbund.

Hovedfunn fra rapporten:

  • Behov for tilrettelegging: 31% av personer med hørselsutfordringer får ikke den tilretteleggingen de har behov for på arbeidsplassen, noe som kan føre til økt sykefravær og frafall fra arbeidslivet. ​
  • Kunnskapsmangel som hinder: Mangel på kunnskap er den viktigste hemmeren for god tilrettelegging​.Blant virksomheter med ansatte med hørselsutfordringer opplever mer enn 30 prosent at informasjonen om tilrettelegging ikke er god nok.
  • Stort produksjonstap: Beregninger tilsier at produksjonstapet blant personer i arbeidsfør alder med hørselsutfordringer kan tilsvare 3 milliarder kroner årlig.
  • Samfunnsøkonomiske gevinster: Bedre hørselsrehabilitering og tilrettelegging kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og redusert sykefravær, noe som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster.

Les hele rapporten her.

Fakta om rapporten: Basert på en dokument- og litteraturgjennomgang, dybdeintervjuer og en spørreundersøkelse blant norske virksomheter. Intervjuene ble gjennomført med partene i arbeidslivet, fageksperter, yrkesaktive med hørselsutfordringer, representanter for HLFs søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige, og ansatte i NAV. Totalt er det gjennomført 25 intervjuer. Utredningen ble gjennomført høsten 2023.

Tekst: Hørselshemmedes Landsforbund

Foto: Hørselshemmedes Landsforbund

Publisert: 15-01-2025 09:46