Hørselshelse på sykehjem - kartlegging

Kartlegging av hørselshelsen til beboere ved ti sykehjem i Trøndelag fylke.

Damprosjektet Ambulerende praktiske hørselskurs ut på sykehjem, som er rettet mot helsepersonell, har reist en del problemstillinger: Det er ingen form for fast kartlegging av hørselsstatus på beboere som flytter inn på sykehjem. Vi opplever at det er forholdsvis få høreapparatbrukere bosatt ved aktuelle sykehjem i forhold til totalt antall beboere ved sykehjemmene. Betyr dette at mange går med ubehandlede hørselstap? Hvorfor er det ikke krav om å kartlegge og gjennomføre hørselsprøve på beboere ved sykehjem på lik linje med at de får målt blodtrykk og gjennomført en rekke andre tester?

Mange beboere ved sykehjem har demensdiagnose, dårlig språk, angst og redusert samarbeidsevne som kan være en naturlig konsekvens av alderdom. Samtidig ser vi også at flere brukere «våkner til liv» når de får tatt ny hørselsprøve og etterjustert sine høreapparater. Det fører til at vi stiller spørsmål om hvor mange brukere som har såkalt «falsk demens-diagnose» pga. manglende hørselskartlegging og gjennomføring av tiltak for å bedre hørselsevne.

På denne bakgrunn skal dette nye prosjektet gjennomføre en kartlegging av hørselshelsen til beboere ved ti sykehjem i Trøndelag fylke. Målgruppen er 500 beboere og 500 helsepersonell som bor eller har sitt virke ved sykehjemmene.

Aktiviteter som skal gjennomføres: Otoskopi av øreganger og enkel hørselstest for å avdekke hørselsstatus på hver enkelt beboer som er i stand til å medvirke gjennom adekvat respons eller respons via kroppsspråk når hørselstest gjennomføres. Det skal også gjennomføres beboerkartlegging på følgende sjekkpunkter:

• Har nedsatt hørsel og benytter høreapparater og/eller andre hørselstekniske hjelpemidler?
• Har nedsatt hørsel, men ingen tiltak på høreapparater eller andre hørselstekniske hjelpemidler?
• Har ikke nedsatt hørsel?
• Har eller har ikke demensdiagnose?
• Kan ikke gjennomføre hørselsprøve pga helseutfordringer som kognitiv og fysisk svikt?
• Har cerumen i øregangen i forkant av hørselstest?
• Hvor mange får gjennomført tiltak med høreapparater eller andre hørselstekniske hjelpemidler i etterkant av gjennomført hørselskartlegging?
• Hvilke rutiner og kompetanse har sykehjemmet for å følge opp hørselshelsen til beboerne?

Det skal dessuten gjennomføres en enkel spørreundersøkelse rettet mot helsepersonell for å måle deres kompetanse på hørselshelse og høreapparater.

På basis av innsamlede data utarbeides en rapport som beskriver og evaluerer funn og gjennomførte tiltak. Metode og anbefaling om hvordan hørselshelse på sykehjem kan kartlegges, forbedres og videreføres i framtiden, skal også beskrives. Rapporten og enkeltfunn sendes over til enhetsledere, kommunale hørselskontakter og tilsynsleger ved sykehjemmene for videre gjennomføring av tiltak og mulig implementering. Rapporten skal også sendes ut til andre helseaktører og helsemyndigheter, som kan ha interesse av den.

Det forventes at beboere ved sykehjem vil få en bedre hørselshelse gjennom at de får kartlagt sin hørselsstatus, som igjen vil kunne gi grunnlag for at beboere enten får oppdatert sine nåværende høreapparater eller får tilpasset nye høreapparater eller andre hørselstekniske hjelpemidler. Dette vil kunne føre til bedre kommunikasjon mellom beboere, helsepersonell og pårørende, hvilket igjen vil gi større livsglede hos beboerne. Mange beboere vil kunne oppleve mindre angst og tvang ved at de hører bedre når de får besøk, eller er i pleie/stell-situasjon.

Det vil være meget positivt om det innføres rutiner på kartlegging av hørselshelse på hver ny beboer som flytter inn på sykehjem uansett sted i Norge som en følge av dette prosjektet. Helsepersonell ved sykehjemmene vil også få oppdatert sin kompetanse på hørsel, og i større grad være i stand til å iverksette interne eller eksterne tiltak nå det er behov for å bedre hørselshelsen til den enkelte beboer.