– Jeg har en indre uro for å utvikle demens

Bjørg Bodin (84) må vente i 70 uker på hjelp med sine hørselsutfordringer. Hennes største frykt er at hørselsutfordringene kombinert med høy alder og diabetes, skal gi henne demens. Vi har stilt henne seks spørsmål om ventetider og livet med hørselsutfordringer.

1. Hvordan påvirker hørselsutfordringen hverdagen din?

Jeg har foreløpig ingen store utfordringer i hverdagen, annet enn et behov for økt lydstyrke på radio og TV, som kanskje kan plage andre. Derimot har jeg en indre uro for å utvikle demens. Jeg er nå 84 år og har hatt diabetes i mer enn 20 år, og nå begynner jeg også å få seriøse utfordringer med hørselen. Dette er faktorer som, så vidt jeg vet, kan øke risikoen for å utvikle demens. Det skremmer meg, men samtidig gjør det meg ekstra bevisst på å være positiv og finne glede i hverdagen.

2. Hvordan påvirker hørselsutfordring relasjonen til venner og familie?

Mine venner og familie er stort sett i samme aldersgruppe som meg, positive pensjonister, og de aller fleste har en forståelse for aldersutfordringer i sin helhet. De unge i familien er som regel positive og lette å forholde seg til. De gir meg mye glede og godt humør.

3. Hvordan kan andre bidra for å gjøre hverdagen din enklere?

Det er mest meg selv som kan gjøre min hverdag enklere. En positiv innstilling og å være åpen og tydelig når det oppstår vanskeligheter. Be om hjelp når situasjoner oppstår, og si fra hvis det er behov for ekstra tilpasninger. Foreløpig fungerer det greit.

4. Hva er dine tre beste tips for et godt liv med hørselsutfordringer?

Mine tre beste tips er:

1. En positiv innstilling. Det gjør alt lettere både for seg selv og andre. Er det vanskelig, er mitt råd, begynn å trene på det. Lim det fast til hjernebarken. 
2. Ikke isolere seg. Ta vare på og plei den kontaktflaten du har, særlig de som betyr mye. De blir bare mer viktig ettersom hørselsutfordringene vokser. 
3. Ta vare på deg selv. Gjør ting som gjør deg glad.

5. Hvordan påvirket ventetiden livet ditt?

Jeg synes ventetiden har vært lang, nesten halvannet år. Jeg oppfattet at dette var forhold jeg ikke kunne gjøre noe med. Derfor aksepterte jeg at slik er det. Men når jeg etter ett år fikk ytterligere utsettelse, tærte det på humøret. Men det gikk jo bare utover meg selv (aleneboende). Nå gleder jeg meg til å komme i gang om noen måneder.

6. Hva vil du si til politikerne om dette?

Til politikerne vil jeg si at det må være mye å hente ved bedre organisering og informasjon. Jeg har nå lært at det er store forskjeller på ventetider i kommunene og til og med innenfor samme kommune. Hørselssentralene bør være forpliktet til å informere om muligheter og alternativer for å forkorte lange ventetider. Når behov for høreapparat fastslås av hørselsspesialisten, burde man pådyttes skriftlig informasjon om hvilke muligheter man har.

Se filmen om Bjørgs ventetidshistorie her