Det finnes flere former for nedsatt hørsel, og 18 prosent av Norges befolkning lider av hørselstap.

Hva er nedsatt hørsel?

Man reagerer forskjellig når man opplever tap av hørsel. Noen føler ensomhet fordi det har blitt vanskeligere å kommunisere, mens andre benekter hørselstapet. Noen blir sinte. Alle disse reaksjonene er normale. Hørselen svikter gradvis med alderen, og noe tidligere blant menn enn blant kvinner.

Det finnes fire forskjellige former for hørselstap:

• Diskanttap
• Basstap
• Bassengtap
• Flatt tap

Diskanttap

Diskanttap er den vanligste formen for hørselstap. Når hørselen er nedsatt i diskantområdet, vil det være vanskelig å oppfatte de lyse tonene. Dette er toner med høye frekvenser. Det vil være lettere å høre mørke stemmer enn lyse stemmer. Enkelte lyder fra omgivelsene blir borte, for eksempel fuglekvitter.

Diskanttap fører til utfordringer med:

• å høre ustemte konsonanter: p, k, t, s, f og h
• taleoppfattelsen - det blir vanskeligere å skille lyder fra hverandre
• å oppfatte tale i støyfylte omgivelser

Basstap

Basstap er en relativt sjelden form for hørselstap. Når hørselen er nedsatt i bassområdet, er det vanskelig å oppfatte de dype tonene. Dette er toner med lave frekvenser, som blant annet finnes i omgivelseslyder. Omgivelseslyder hjelper oss til å orientere oss.

Basstap fører til utfordringer med:

• å oppfatte omgivelseslyder
• å høre grunntonene i talespråket
• å oppfatte tale i støyfylte omgivelser
  

Bassengtap

Når hørselen er nedsatt i mellomområdet, kalles det et bassengtap. Betegnelsen kommer av formen på kurven i audiogrammet. Ved bassengtap kan hørselen være god i de lave og de høye frekvensområdene.

Bassengtap fører til utfordringer med:

• taleoppfattelsen (mellomfrekvenser og diskant)
• å oppfatte omgivelseslyder
• å oppfatte tale i støyfylte omgivelser

Flatt tap

Når hørselen er omtrent like mye nedsatt i alle frekvensområder, kalles det flatt tap.

Avhengig av tapets størrelse, kan et flatt tap føre til utfordringer med:

• taleoppfattelsen
• å oppfatte omgivelseslyder
• å oppfatte tale i støyfylte omgivelser

Store hørselstap

Å få et stort hørselstap kan for mange oppleves som en livskrise. Det er naturlig at det kan utløse sorg og sinne, og at det tar tid å venne seg til situasjonen.

Hørselstapet rammer også de rundt deg – og spesielt de nærmeste. Det stiller krav til de hørende – de må åpne seg for endring og kanskje ta i bruk helt nye måter å samhandle og kommunisere på. Når de første reaksjonene har lagt seg, er det lurt å fokusere på løsningene, som for eksempel å skaffe seg et høreapparat. Husk at hvis du skal ha nytte av et høreapparat, er det viktig at du selv er motivert til å bruke det.

Gode råd til deg med nedsatt hørsel

1. Finn gode støttespillere

det kan være i privatlivet, på jobben eller i hjelpeapparatet. Det er viktig ikke å skjule eller bagatellisere, ta kommunikasjonsutfordringene på alvor.

2. Kommuniser skriftlig

Skriftlig kommunikasjon er ekstra verdifullt når du hører dårlig. Bruk penn og papir eller elektroniske hjelpemidler

3. Spør om hjelp

Når du er vant til å klare deg selv og være selvstendig - så kan det være en tøff utfordring å spørre om hjelp, be andre ta hensyn og akseptere at en ikke har den samme kontrollen som før. De fleste hørende er klare for å vise hensyn når de får vite hvordan de skal opptre og hvordan de skal kommunisere.

4. Bruk synet

Når hørselen svekkes, blir synet ekstra viktig for å få med seg hva som skjer. Gjennom øyekontakt kan du se ansiktsuttrykk, kroppsspråk og lese på munnen.Husk at du har lyskilden i ryggen, slik at ansiktet til den du snakker med ikke blir skyggelagt. Er du sammen med flere, er det viktig at du ber en snakke om gangen.

5. Sjekk akustikken

Gjenklang og bakgrunnsstøy er ofte en utfordring, se om det er andre rom i bygget som er bedre egnet.

6. Bruk passe høy stemme

Stemmeleie smitter ofte - så om du snakker lavt, vil ofte den du snakker med gjøre det samme. Husk at når du selv tar initiativ til et tema, så har du i større grad kontroll på innholdet i samtalen.

7. Ikke tenk at du må høre alt

Det er krevende hele tiden å forsøke å få med seg hva som blir sagt. Kanskje en strategi er å tenke at det ikke alltid er nødvendig å høre alt - det kan spare energi.

8. Prøv et høreapparat

Høreapparat er et godt hjelpemiddel for hørselshemmede. Det gir ikke den hørselen du kanskje en gang hadde, men høreapparatet kan være til god hjelp i mange sammenhenger. Det å begynne med høreapparat krever tilvenning. Du må trene. Og du må være motivert til å bruke høreapparat. Det hjelper sjelden når "alle andre" sier at du skal bruke høreapparat. Du må ville det selv. Les mer om høreapparat her.

9. Skrivetolk er en god støtte

En skrivetolk er en som fortløpende oversetter tale til tekst, for eksempel under forelesninger eller foredrag. Teksten kan du lese på en skjerm eller lerret. Skrivetolken er et bindeledd mellom hørende og hørselshemmede. Les mer om skrivetolk her.

10. Søk profesjonell hjelp

Det er viktig at du søker profesjonell hjelp ved mistanke om et hørselsproblem. Fastlegen din eller bedriftshelsetjenesten kan henvise deg til en hørselssentral eller en privat øre-nese-hals-spesialist. Her tar du alt av hørselstester, og du kan prøve høreapparat hvis du trenger. Se oversikt over offentlige hørselssentraler og avtalespesialister her.

Rettigheter

FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering. Rettighetssenteret har jurister med erfaring innen velferdsrettens område. Juristene har ikke kapasitet til personlige møter, men de svarer på henvendelser via e-post og telefon.

Kontakt

Les mer om rettighetene dine her.

Vi hjelper deg

Hørselsutvalget i HLF består av frivillige som tar opp aktuelle problemstillinger for personer med stort hørselstap, døvblitte og deres pårørende.

Ikke nøl med å ta kontakt dersom det er noe du lurer på, eller har synspunkter om, eller har vært i kontakt med noe som bør endres på.

• Leder Geir Ingvald Amundsen, Bergen, send epost til Geir eller ta kontakt på mobil 414 78 257
• Medlem Anne Britt Johannessen, Sunnhordland, send e-post til Anne Britt eller ta kontakt på mobil 480 64 664
• Medlem Gro Wenche Rognlien, Spydeberg, send epost til Gro Wenche eller ta kontakt på mobil 995 80 209
• Varamedlem Arvid Hauge, Bergen, send epost til Arvid eller ta kontakt på mobil 988 87 335

Kurs

Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse i Oslo har tilbud til hørselshemmede over hele landet. Kurset «Mestring av psykososialt stress ved hørselstap» er gruppebasert og bruker teknikker fra kognitiv terapi. Kurset går over åtte uker med to-timers samlinger hver uke.

Les mer på nettsidene til nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse

HLF Rehabilitering holder kommunikasjonskurs for personer med store hørselstap og døvblitte.