Utdanning
Barnehage
Prioritetsretten innebærer at barnet går foran andre søkere, men gir ikke rett til en barnehageplass. Prioritetsretten gjelder bare dersom barnet hører til barnehagens opptakskrets. Ut over den prioritetsretten som er gitt i denne bestemmelse, er det opp til barnehageeier selv og bestemme opptakskriterier.
Etter forskrift til barnehageloven om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, skal barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet skal tilpasses hvert enkelt barn.
Ved planlegging av barnehagens utforming skal det tas hensyn til samfunnets mål om nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager bør være basert på prinsipper om universell utforming. Det betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.
Barnehagen skal gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne.
Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen. Foreldre og eventuelt støtteapparat rundt barna er viktige samarbeidsparter for barnehagen.
Bestemmelsene i barnehageloven utfylles av likestillings- og diskrimineringsloven. Etter §20 har barn med nedsatt funksjons- evne rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud for å sikre like- verdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.
Spesialpedagogiske tiltak for barn under opplæringspliktig alder Etter barnehagelovens § 19 a har barn under opplæringspliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp rett til slik hjelp. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Det kan også gis spesialpedaogiske tiltak utenfor barnehage. For eksempel i hjemmet.
Lenke: Barnehagelovens forarbeider
Bemanningsnorm
Etter § 26 skal bemanningen være stor nok til at personalet kan drive en forsvarlig pedagogisk virksomhet. Det skal være minst en ansatt per tre barn når barna er under tre år, og en ansatt per seks barn når barna er over tre år. Kommunen kan dispensere for kravet når særlige hensyn tilsier det.
Barnehagen skal ha minst en pedagogisk leder per syv barn under tre år og en pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Også her kan kommunen innvilge dispensasjon.
Lenke til paragraf om grunnbemanning
Retten til grunn- og videregående opplæring
Grunnskolen
Barn skal normalt starte i grunnskolen det året det fyller 6 år. Dersom det etter en sakkyndig vurdering er tvil om barnet er kommet tilstrekkelig langt i sin utvikling til å starte i skolen, kan foreldrene kreve at skolestarten utsettes ett år. Den sakkyndige vurderingen gjøres normalt av den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT). Foreldrene kan i tillegg innhente en egen alternativ sakkyndig vurdering.
Den enkelte elev har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de tilhører. Men når det gjelder elever som har tegnspråk som første språk, kan kommunen bestemme at opplæringen skal gis et annet sted enn skolen eleven sokner til. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev.
Videregående skole
Alle har rett til 3 års heltids videregående opplæring. Retten må normalt tas ut innen fem år etter at den grunnskolen er fullført. Elever som har rett til spesialundervisning, kan få utvidet retten til videregående opplæring med inntil to år. Det gjelder dersom de har behov for mer tid enn tre år for å gjennomføre den videregående opplæringen.
Elever som har rett til opplæring i og på tegnspråk, har også rett til inntil 5 års videregående opplæring. Elever med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringslova § 3-9 kan søke om opptak til Vg1 med bruk av tolk i ordinær videregående skole. I tillegg kan det søkes om inntak til en knutepunktskole. Søknaden må opplyse om hvilken av skolene som er førstevalg. Eleven har også rett til inntak på et av tre valgte utdanningsprogram.
Lenke: Forskrift til opplæringsloven
Funksjonshemmede elever som har rett til spesialundervisning, kan også ha rett til prioritert opptak på et utdanningsprogram. En sakkyndig vurdering må da bekrefte at de har et særlig behov for å komme inn på akkurat dette grunnkurset. Opptaket skjer etter en kvoteordning. Er det flere elever som oppfyller vilkårene til prioritert opptak enn avsatte plasser, vil man måtte prioritere mellom disse elevene også. Fylkeskommunen har i tillegg plikt til å tilby annen opplæring dersom en elev har særlige vansker med å følge den opplæringen som er valgt. Det er da tale om å tilby alternative grunn- eller videregående kurs eller andre typer opplæringsopplegg. For eksempel en kombinasjon av opplæring og arbeid.
Retten til tegnspråk og talespråk
Har eleven tegnspråk som førstespråk eller en sakkyndig vurdering sier at eleven har behov for slik opplæring, skal grunnskoleopplæringen gis i og på tegnspråk. Dette følger av opplæringslova § 2-6.
Foreldrene kan ikke alene bestemme at barnet skal ha grunnskoleopplæring i og på tegnspråk som første språk. Det må foreligge et enkeltvedtak som gir slik rett og det vil forutsette at den sakkyndige vurderingen konkluderer med at eleven har behov for opplæring i og på tegnspråk som første språk.
Kommunen kan bestemme at opplæringen i og på tegnspråk skal gis på en annen skole enn skolen eleven tilhører.
Lenke: Opplæringsloven
For videregående skole følger retten til tegnspråk av § 3-9. Retten gjelder opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø. Alternativt kan eleven velge å bruke tolk i en ordinær videregående skole. Retten til opplæring i og på tegnspråk er begrenset til de utdanningsprogrammene og programområdene som skolen med et tegnspråklig miljø gir tilbud om.
Spesialundervisning
Utgangspunktet er at alle elever har rett til likeverdig opplæring. Det betyr at opplæringen skal gis slik at eleven får utnyttet sine ressurser på en god måte. Dersom dette ikke er mulig å oppnå gjennom tilpasset opplæring, vil eleven kunne ha rett til spesialundervisning. Dette følger av forarbeidene til opplæringslova.
Her står at “Prinsippet om likeverdig opplæring er framleis utgangspunktet for vurderingen av innholdet i spesialundervisningen. Det vil seie at elever med behov for spesialundervisning har krav på eit opplæringstilbud som er likeverdig med det tilbudet andre elever får.”
Både retten og innholdet i spesialundervisningen må vurderes i sammenheng med det forarbeidene her uttaler.
Når man argumenterer for spesialundervisning, for eksempel innholdet, er det derfor viktig å fremheve hva forarbeidene sier om dette. Selv om kommunen har dårlig økonomi, kan de ikke av den grunn innvilge mindre ressurskrevende spesialundervisning enn det som er nødvendig for å oppnå likeverdig opplæring.
For enkelte elever kan det bli stilt spørsmål ved om de i det hele vil ha noen nytte av opplæring, herunder spesialundervisning. Etter opplæringslova er imidlertid alle opplæringsdyktige. Det betyr at retten til spesialundervisning gjelder alle former for lærevansker. Før det innvilges spesialundervisning skal PPT gjøre en sakkyndig vurdering. Vurderingen skal gjøres når foreldre/elev søker om spesialundervisning. De kan ikke avvise å gjøre en vurdering, for eksempel med den begrunnelse at det er åpenbart at elven ikke har behov for spesialundervisning.
PPT skal kun ta faglige hensyn. Kommunen/ fylkeskommunen kan ikke, for eksempel ut fra økonomiske motiver, legge føringer som påvirker de faglige vurderingene. Foreldrene kan også innhente en egen vurdering, for eksempel fra et kompetansesenter. I utgangspunktet må man betale for den selv.
Dersom den egne vurderingen har positiv betydning for innvilgelsen av spesialundervisning, kan utgiftene allikevel bli dekket. Dersom PPT konkluderer med at eleven har behov for spesialundervisning, skal de også vurdere hvilket tilbud som bør gis.
I OPPLÆRINGSLOVA § 5-3 ER DET FREMHEVET FEM PUNKTER SOM DEN SAKKYNDIGE SÆRLIG SKAL SE PÅ I VURDERINGEN.
- eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet
- lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa
- realistiske opplæringsmål for eleven
- om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet
- kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.
Disse punktene er ikke uttømmende. PPT må derfor også vurdere om det er andre momenter som er viktig å ta med i vurderingen. For eksempel kan det være viktig å vurdere hvor mange timer som bør gis som spesialundervisning, om det er nødvendig med særskilt kompetanse hos lærerne, om det er behov for tilrettelagte pedagogiske hjelpemidler eller spesielt teknisk utstyr.
Det er ikke pålagt i loven å gjøre en sakkyndig vurdering regelmessig, for eksempel en gang i året. Dette må vurderes konkret for hver enkelt elev. Utgangspunktet er at ny vurdering skal gjøres når det måtte være nødvendig.
Elever som mottar spesialundervisning har krav på samme antall undervisningstimer som andre elever. Innholdet i spesialundervisningen skal sikre at eleven får en forsvarlig opplæring.
Det skal gis et tilbud som tar utgangspunkt i elevens forutsetninger/utviklingsmuligheter. Opplæringsmålet må være realistisk. Det betyr at hele eller deler av spesialundervisningen kan gis i en vanlig klasse eller som et mer individuelt tilbud, alene eller sammen med andre mottakere av spesialundervisning.
For noen vil spesialundervisning bety at de kan følge de vanlige læreplanene og for andre kan det være mer tale om opplæring i grunnleggende ferdigheter. Den sakkyndige vurderingen er å anse som et råd og dermed ikke rettslig bindende for kommune/fylkeskommune. Dersom de treffer et vedtak om spesialundervisning som ikke samsvarer med PPT sin tilrådning, skal det gis en særskilt begrunnelse om dette i vedtaket.
Utdanningsdirektoratets veileder om undervisning av hørselshemmede barn og unge.
Lærerplan i norsk for hørselshemmede (utgår 2020).
Den generelle veilederen for spesialundervisning.
Velge tegnspråk eller talespråk som førstespråk?
Retten til spesialundervisning etter § 5-1 gjelder uavhengig om opplæringen gis i og på talespråk eller tegnspråk. Men behovet for spesialundervisning kan påvirkes av om det er valgt tale- eller tegnspråk. Er det viktig at barnet får god opplæring i tegnspråk, vil retten til og omfanget av tegnspråk stå sterkere om man velger dette som førstespråk etter § 2-6. Dersom barnet ikke har behov for eller ikke ønsker talespråk som førstespråk, kan ordinær opplæring med talespråk tilrettelegges i form av spesialundervisning.
Retten til opplæring i tegnspråk vil stå svakere etter reglene for spesialundervisning i § 5-1 enn etter reglene i § 2-6 om tegnspråk som førstespråk. Hva som gis av spesialundervisning vil også kunne variere en del mellom skolene.
Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming.
Skjerpet aktivitetsplikt
En som arbeider på skolen og som får mistanke om eller kjennskap til at en annen ansatt på skolen utsetter en elev for krenking eller mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, plikter straks å varsle rektor. Er det en i ledelsen på skolen som står bak krenkingen, skal skoleeier varsles direkte av den ansatte.
Regelverkstolkning skjerpet aktivitetsplikt
Voksenopplæring
Opplæringslova kapittel 4A regulerer retten til voksenopplæring. Det kan innvilges opplæring på grunn- og videregåendeskole nivå. Opplæringen er gratis.
- Grunnskole
Rett til grunnskoleopplæring som voksen forutsetter at du ikke har rett til videregående opplæring. Men kommunen og fylkeskommunen kan gjøre unntak om du har behov for mer grunnskoleopplæring for å fullføre videregående skole.
Får du ikke godt nok utbytte av den ordinære grunnskoleopplæringen, vil du ha rett til spesialundervisning.
- Videregående skole
Har du fullført grunnskole, men ikke videregående skole, kan du søke om videregående opplæring for voksne fra og med året du fyller 25. Du har ikke rett til spesialundervisning, men opplæringen skal tilpasses ditt behov. En del av opplæringen kan være nettbasert.
- Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
I kapittel 4A er det en egen bestemmelse for opplæring av voksne med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Mangler du funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal du få bruke den kommunikasjonsformen du har nytte av. Et eksempel er bruk av håndtegn. Er du omfattet av denne bestemmelsen, kan du også ha rett til spesialundervisning.
- Voksenopplæring og logoped
Har du rett til spesialundervisning, skal kommunen vurdere om du har behov for og dermed rett til logopedisk/audiopedagogisk som en del av spesialundervisningen. I disse tilfellene kan ikke kommunen be deg søke Nav om timer til logoped. Har ikke kommunen egen logoped må de kjøpe logopedtjeneste av en privatpraktiserende logoped.
Opptakskrav til høyere utdanning
Utgangspunktet er at det ikke er egne opptakskrav for personer med nedsatt funksjonsevne. Det betyr at det kreves generell studiekompetanse.
Det er tre hovedveier til generell studiekompetanse. Du har fullført og bestått tre-årig videregående skole. Du har fullført og bestått yrkesfaglig opplæring og studiekompetansefagene. Du fyller 23 år i opptaksåret, har fullført og bestått studiekompetansefagene og har minst 5 års utdanning eller yrkespraksis.
Så er det to alternative grunnlag du kan bruke for å komme inn på høyere utdanning. Du fyller minst 25 år i søknadsåret og har relevant erfaring innen faget du ønsker å studere. Du søker opptak på et studie hvor du for eksempel kan komme inn om du har relevant fagbrev.
Særskilte opptaksregler til høyere utdanning
Har du på grunn av funksjonshemming har fått dårligere karakterer enn du ellers ville fått på videregående skole, kan du søke om særskilt vurdering. Får du en særskilt vurdering, blir søknaden din skjønnsmessig vurdert. Er poengsummen din flere poeng under det som kreves, vil du normalt ikke få tilbud om studieplass. Denne ordningen er derfor mest aktuell når du nesten oppfyller poengkravene.
I noen tilfeller kan du få dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse. Kravet er at du ikke fyller mer enn 24 år i søknadsåret og at du ikke er i stand til å dekke kravene til generell studiekompetanse. Årsaken til at du ikke klarer dette må være funksjonshemming eller varig sykdom. Det gis normalt kun dispensasjon fra et fag og du må dokumentere at du har forsøkt å ta faget.
Har du på grunn av spesielle omstendigheter ikke fått tatt eksamen i videregående skole i vårsemesteret, kan du søke om betinget opptak. Det betyr at du kan få opptak om du tar ny eksamen i faget i løpet av høstsemesteret.
Spesielle tilfeller vil være sykdom eller andre tilfeller der det vil være en belastning å gå opp til eksamen.
Se utfyllende informasjon om opptaksreglene.
Studiefinansiering
Lånekassen har særregler for de som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan jobbe ved siden av studiet. Da kan du få ekstra stipend på 4280 pr. måned og støtte i 12 måneder istedenfor 11. Er lærestedet eller studiesituasjonen ikke tilpasset din funksjonshemming kan du få støtte til forsinkelse utover ett år. Basisstøtten på 12537 pr. måned gis da som stipend.
Les om ekstra tilskudd for personer med nedsatt funksjonsevne.
Får du innvilget minst 40 % uføretrygd fra Nav og bruttoinntekten, inkludert kapitalinntekter, ikke overstiger 380 302, kan du ha rett til å få slettet hele gjelden. Er inntekten høyere kan deler av gjelden slettes.
Se regler for tilbakebetaling og sletting av renter og gjeld.
Er du ikke innvilget uførepensjon, men har lav inntekt, kan du søke Lånekassen om rentefritak.
Se informasjon om rentefritak.
Tilrettelegging i høyere utdanning
Etter universitets – og høyskoleloven § 4-3 c skal skolen så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Læringsmiljøet skal også så langt det er mulig og rimelig utformes etter prinsippet om universell utforming. Alle universitetene og mange høyskoler har rådgivere som bistår studenter med særskilte behov.