Lovverk og diskrimineringsvern
Lovverk og diskrimineringsvern
Hørselshemmede har et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven. I § 6 står det at diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er forbudt. Forbudet omfatter direkte og indirekte diskriminering. Ikke kun den som selv har nedsatt funksjonsevne omfattes av diskrimineringsvernet. Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en med funksjonsnedsettelse. Dette vil for eksempel omfatte foreldre av barn med hørselshemming.
Direkte diskriminering betyr at det skjer en forskjellsbehandling på grunn av hørselshemming som innebærer at personen behandles dårligere enn andre ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. I disse tilfellene vet den som forskjellsbehandler negativt at den som rammes har hørselshemming.
Indirekte diskriminering foreligger når en tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse vil stille en med hørselshemming dårligere enn andre. Her er ikke motivet å forskjellsbehandle, men det blir allikevel utfallet.
Forskjellsbehandling kan være lovlig når den har et saklig formål og er nødvendig for å oppnå formålet og heller ikke er uforholdsmessig inngripende ovenfor den som rammes. Et eksempel her er helsekrav som i noen sammenhenger vil utelukke hørselshemmede.
Likestillings- og diskrimineringsloven har også forbud mot å trakassere personer med nedsatt funksjonsevne. Dette vil for eksempel ramme en arbeidsgiver som trakasserer en ansatt på grunn av den ansattes hørselshemming.
Loven har en egen bestemmelse om diskriminering i arbeidsforhold. Denne presiserer at diskrimineringsvernet gjelder alle sider av et arbeidsforhold. Det gjelder utlysning av stilling, ansettelse, omplassering, forfremmelse, opplæring, kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør av arbeidsforholdet. Skal en arbeidsgiver i et arbeidsforhold legge negativ vekt på hørselshemming, må kravene til lovlig forskjellsbehandling være oppfylt.
Brudd på diskrimineringsvernet kan klages inn til Diskrimineringsnemnda.
LDO kan gi råd og veiledning om spørsmål knyttet til brudd på diskrimineringsvernet.
HLF har sammen med Stopp Diskrimeringen og Norges Blindeforbund gjennomført prosjektet Kjenn din rett til ikke å bli diskriminert. I prosjektet er det utviklet en guide til hvordan klage til Diskrimineringsnemnda:
>> Gå til Diskrimineringsveilederen
CRPD (Convention of the Rights of Persons with Disabilities)
Norge har ratifisert FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Men den er foreløpig ikke inkorporert i norsk rett. Den omfatter både krav til diskrimineringsvern og til universell utforming/tilgjengelighet.
CRPD pålegger staten å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke blir diskriminert. Fravær av diskriminering skal gi likeverdig rett til deltagelse i samfunnet på alle samfunnsområdet. Staten skal gjennomføre de tiltak som nødvendig for å oppnå dette. Dette er en erkjennelse av at det er samfunnet som bidrar til å skape funksjonshemming. For hørselshemmede vil for eksempel krav om teksting av tv-programmer være et tiltak som bygger ned funksjonshemmende barrierer.
At CRPD ikke er inkorporert i norsk rett får den betydning at konvensjonen har lavere juridisk status og derfor vil ha lavere rettskildevekt når den påberopes. Ved direkte motstrid mellom norsk lov og konvensjonen vil norsk lov gå foran.
I dag kan ikke individer fremme klager til CRPD-komiteen om de mener det foreligger brudd på deres rettigheter. Dette skyldes at Norge ikke har undertegnet den valgfrie tilleggsprotokollen som gir slik rettighet.