Hjelpemidler og behandling
Rett til hjelpemidler
Ansvaret for hjelpemidler er delt mellom kommune, Nav og helseforetakene. Sistnevnte har ansvaret for behandlingshjelpemidler.
Når det gjelder hjelpemidler som skal bedre din funksjonsevne i dagliglivet og arbeidslivet, har Nav (folketrygden) ansvaret for hjelpemidler som du har behov for over tid. Ta kontakt med hørselskontakten i kommunen som har ansvaret for hjelpemidler du trenger i en kortere periode. Dette er slik det er i hovedsak og så kan det nok forekomme unntak.
Stønad til hørselstekniske hjelpemidler vil i all hovedsak være folketrygden og dermed Nav sitt ansvar. Det samme gjelder for stønad til tolk.
Nav har en ordning som heter brukerpass. Den skal gi deg som hjelpemiddelbruker større innflytelse i egen sak. Du kan for eksempel ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen eller hjelpemiddelfirma. Dette gjelder også om du får behov for å reparere hjelpemiddelet. Meningen er at du skal få en større innflytelse på valg av hjelpemiddel.
Her finner du mer informasjon om brukerpass.
Rett til helsehjelp
Rett til utredning og behandling
Retten til utredning- og behandling står i pasient- og brukerrettighetsloven.
Gå til Pasient- og brukerrettighetsloven.
Helsedirektoratet har utgitt en prioriteringsveileder. Den forteller når en hørselsskade/ hørselshemming gir rett til prioritert helsehjelp. Men prioritert helsehjelp menes at ventetiden før helsehjelpen starter ikke skal overstige en viss tid.
Gå til Prioriteringsveilederen.
Rett til fornyet vurdering
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3 kan du ha rett til fornyet vurdering av din helsetilstand. Dette er aktuelt å be om når du ikke er fornøyd med den første vurderingen. Det er fastlegen som henviser til fornyet vurdering.
Gå til Pasient- og brukerrettighetsloven.
Les Rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven.
Pasientopplæring
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-8 skal sykehuset tilby opplæring til pasienter og pårørende. Med pårørende menes barnets foreldre eller andre som har foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, verge, hjelpeverge eller andre dersom de fungerer som barnets nærmeste.
Mer informasjon om pasientopplæring
Individuell plan
Har du behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). Dette står i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. En individuell plan skal være et verktøy som sikrer deg tjenester du har behov for. Men en IP gir i seg selv ingen rett til ytelser eller tjenester. Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 skal kommunen oppnevne en koordinator.
Barn under 18 år som har rett til IP har rett til å få oppnevnt barnekoordinator om foreldrene ønsker dette. Barnekoordinatoren har større fullmakt enn vanlig koordinator og skal ha særlig kompetanse til å bistå barn og familie.
Koordinatoren har hovedansvaret for koordinering og oppfølging av deg. Koordinatoren skal være kontaktperson og ha ansvar for å følge opp innspill fra deg og pårørende.
Her finner du informasjon om individuell plan
Enda mer informasjon om individuell plan
Etter NAV-loven § 15 skal også Nav utarbeide IP om du har behov for langvarige og koordinerte tjenester.
Pasient- og brukerombud
Alle fylker har eget pasient- og brukerombud. De skal arbeide for å ivareta dine behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjeneste og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Bistanden de yter er gratis.
Mer informasjon om pasient- og brukerombud.
Habilitering og rehabilitering
Ansvaret for habilitering og rehabilitering er delt mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Retten til habilitering/rehabilitering følger de vanlige reglene om rett til helse- og omsorgstjenester. Reglene er regulert i egen forskrift.
Forskrift om habilitering/rehabilitering
Mer informasjon om habilitering og rehabilitering.
Fritt sykehusvalg
Du kan selv velge hvor du skal ha utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Velger du et privat behandlingstilbud må dette ha en avtale med regional helseforetak som for eksempel Helse Vest eller være godkjent av Helsedirektoratet etter forskrift om fritt behandlingsvalg.
Fastlegen er pålagt å informere om fritt sykehusvalg.
Mer informasjon om fritt behandlingsvalg.
Opplæring etter innsetting av Cochlea-implantat (CI)
Sykehuset skal følge opp det tekniske som lydjustering. Kommunen har ansvaret for å tilrettelegge for lyttetrening. Sykehuset skal sende melding til kommunen og audiopedagogtjenesten i fylket om det konkrete behovet for trening.
Tolk/skrivetolk/bildetolk
Bilde: Bjørg Engdahl, HLF
Er du hørselshemmet med så dårlig hørsel at du ikke er i stand til føre en samtale ved hjelp av for eksempel høreapparat, kan du få dekket utgifter til tolk, herunder skrivetolk.
Du kan få dekket utgifter til tolk for å fungere bedre i dagliglivet, i arbeidslivet og i forbindelse med ulike opplæringstiltak eller når du mottar helsetjenester etter kap. 5 i folketrygdloven.
Mottar du helse- eller omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven er det den kommunale helse- og omsorgstjenesten som skal bestille og betale for tolk.
Tolking i barnehage og grunn- og videregående skole skal dekkes etter opplæringslova. Det betyr av kommune eller fylkeskommune. For lærlinger i praksis dekker Nav utgifter til tolk.
Stønad til tolk dekkes etter faste satser.
Du søker om tolkehjelp på eget søknadsskjema fra Nav. Det er hjelpemiddelsentralen som behandler søknaden. Hjelpemiddelsentralen treffer et vedtak og dette kan påklages til Nav. Gir ikke Nav medhold på klagen kan vedtaket ankes inn for Trygderetten.
Logoped og audiopedagog
Bilde: Ben White fra Unsplash
Du kan få stønad fra Nav til logoped og audiopedagog når dette har stor betydning for din funksjonsevne. Du må ha rekvisisjon fra lege og du må ha uttalelse fra spesialist eller spesialavdeling på sykehus.
Som hørselshemmet får du fullt ut dekket utgifter til undersøkelse og behandling.
For elever i grunn- og videregående skole kan det innvilges logoped og audiopedagog etter reglene i opplæringslova om spesialundervisning. Grunnlaget for å innvilge logoped eller audiopedagog er da fordi dette er nødvendig for å sikre likeverdig opplæring. Logopedbehandling som følge av selve hørselshemmingen er det folketrygden som skal dekke (Nav).
Rundskriv til folketrygdloven.
Forskrift til folketrygdloven.
Mer informasjon om audiopedagog.
Andre ressurser:
Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse.
Hos HLF Rehabilitering får du en rekke rehabiliteringskurs innen Tinnitus, Menieres, Behold Jobben, venter på CI, kommunikasjon m.m.
Uttalelse fra Utdanningsdirektoratet.
Brukermedvirkning
Bilde: Dean Moriarty fra Pixabay
Det skilles mellom brukermedvirkning på systemnivå og individnivå. Brukermedvirkning på systemnivå er for eksempel brukerutvalg på et helseforetak.
Lovverket har flere bestemmelser om brukermedvirkning på individnivå.
Rett til medvirkning og informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven.
En grunnleggende del av pasient- og brukerrettighetene er at du har krav på all relevant informasjon og skal gis mulighet til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenestene.
Med medvirkning mener man at du skal medvirke til valg av tilgjengelige helse – og omsorgstjenester. For eksempel valg av undersøkelses- og behandlingsmetode. Medvirkningsretten betyr også at du kan bestemme at andre skal være tilstede under undersøkelse eller behandling og i møter med for eksempel omsorgstjenestene i kommunen. Men medvirkningsretten betyr ikke at du har siste ord. Når det gjelder helsehjelp skal helsepersonell alltid velge det mest forsvarlige alternativet. Når det gjelder omsorgstjenester kan kommunen velge et annet tjenestetilbud enn du ønsker om tilbudet er forsvarlig.
Bestemmelsene om retten til informasjon og medvirkning i pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3.
Rundskriv om retten til informasjon og medvirkning.
Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-3 sier at tjenestetilbudet skal så langt som mulig tilrettelegges og gjennomføres i samarbeid med brukeren eller pasienten. Men det er samtidig klart at også her kommunen relativt stor frihet til å velge et tjenestetilbud i strid med hva du ønsker, så lenge tjenestetilbudet anses som forsvarlig.