Arbeidsliv
Tilrettelegging i arbeidslivet
Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 22 har arbeidstakere og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre.
Bilde: av Michael Gaida from Pixabay
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
At tilretteleggingsplikten oppfylles er viktig. Det kan være helt avgjørende for om en arbeidstaker kan bli stående i stillingen eller få en annen stilling hos arbeidsgiver.
Har du problemer med at arbeidsgiver ikke er særlig imøtekommende når det gjelder tilrettelegging, kan du få gratis bistand av likestillings- og diskrimineringsombudet.
Det er også en bestemmelse om tilrettelegging i arbeidsmiljøloven § 4-6. Det primære formålet er å tilbakeføre arbeidstaker til ordinært arbeid. Det vil ofte være relevant å vise til ved midlertidig tilretteleggingsbehov. Men den gjelder også ved mer varig behov for tilrettelegging.
I arbeidsmiljøloven § 4-4 er det en generell regel om at arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger og at nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon.
Informasjon om tilrettelegging fra Arbeidstilsynet.
Hva kan du gjøre om arbeidsgiver ikke vil tilrettelegge?
Er du fagorganisert, kan du be tillitsvalgt om bistand. Du kan også koble inn verneombudet. Har arbeidsgiver bedriftshelsetjeneste kan de være til god hjelp. Når det gjelder tilrettelegging etter § 26 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, kan du også klage på manglende tilrettelegging til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)
IA-avtalen er en avtale mellom partene i arbeidslivet og staten. Virksomhetene som er omfattet av IA-avtalen har forpliktet seg til å jobbe for en inkluderende arbeidsplass for personer med nedsatt funksjonsevne. Myndighetene bidrar med støttende tiltak. Et slikt tiltak er Nav sine arbeidslivssentre. De skal blant annet bistå alle virksomheter med råd og veiledning når en arbeidstaker har behov for tilrettelegging. Er behovet for tilrettelegging utløst av hørselshemming er det NAV Arbeidslivssenter som skal bistå.
Sykepenger
For å ha rett til sykepenger må du ha en tilknytning til arbeidslivet. Du må ha vært i arbeid minst 4 uker før du ble syk. Arbeidsgiver skal som hovedregel betale sykepenger de første 16 dagene. Deretter overtar folketrygden.
Du får ikke sykepenger fra folketrygden av inntekt som overstiger 6 G (711 720).
For arbeidstakere med kronisk sykdom og stort sykefravær kan arbeidstaker sammen med arbeidsgiver søke om at trygden dekker sykepenger fra dag 1. Formålet er å lette situasjonen for de med stort sykefravær på arbeidsmarkedet. For å komme inn under denne reglen må du ha et antatt sykefravær på om lag 35 dager i året.
Som arbeidstaker kan du motta sykepenger fra trygden for til sammen inntil 248 dager, regnet 3 år tilbake. Dette kan illustreres slik: Du har en ”konto” hvor det står 248 sykepengedager. For hver dag du er syk utover arbeidsgiverperioden trekkes det en dag fra saldoen. Så lenge arbeidsgiver plikter å betale sykepenger forblir saldoen uforandret. Har du brukt av saldoen de siste tre år vil du kunne oppleve å ikke ha nok sykepengedager igjen til å kunne få sykepenger sammenhengende i 1 år.
Bilde: Kelly Sikkema fra Pixiebay
Mottar du graderte sykepenger, du er for eksempel sykemeldt en dag i uken i 12 uker, så trekkes det ikke 12 dager fra saldoen men hele 60 dager. Resultat blir altså det samme som om du skulle vært fullt sykemeldt i 12 uker. Forklaringen er at trygden legger til grunn at hver dag med delvis sykemelding teller som en dag av stønadsperioden.
Er saldoen på null eller for eksempel redusert til 150 dager, vil du etter 26 uker uten å ha mottatt arbeidsavklaringspenger eller full uføretrygd igjen ha 248 dager med sykepenger fra trygden. NB! Blir du sykemeldt utover arbeidsgiverperioden før det har gått 24 uker, vil du måtte starte opptjeningen på nytt. Du har f. eks. vært helt arbeidsfør i 22 uker. Så blir du sykemeldt i 3 uker. Du mister da de 22 ukene med opptjeningstid.
Selv om du ikke har rett til sykepenger fra trygden så plikter arbeidsgiver å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Kravet for å få AAP
At evnen til å ha inntektsgivende arbeid er redusert med minst 50 % og at du har behov for medisinske eller arbeidsrettede tiltak for å øke yrkesaktiviteten.
Medisinske eller arbeidsrettede tiltak
Formålet med arbeidsavklaringspenger er å gi deg en ytelse til livsopphold mens du er under behandling eller gjennomfører arbeidsrettede tiltak. Hovedregelen for å få arbeidsavklaringspenger er at medisinske eller arbeidsrettede tiltak er nødvendig for at du skal beholde arbeid eller skaffe deg arbeid. Det må være sykdom, skade eller lyte som er årsak til nedsettelsen av arbeidsevnen. Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer gir ikke rett til arbeidsavklaringspenger.
Nærmere om arbeidsevnen
Med arbeidsevne menes din evne til å ha inntektsgivende arbeid. Det betyr at er du hjemmeværende får du kun arbeidsavklaringspenger om du har som mål å komme i arbeid.
Aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen
Du må være under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Hvis legen din sier at det er nødvendig med behandling og det samtidig er utsikt til bedring av arbeidsevnen så vil dette kravet normalt være oppfylt. Det er ikke noe krav at du får sammenhengende behandling. Det godtas kortere perioder der du ikke er under behandling. Det stilles ikke spesielt strenge krav til hvilken type behandling du får. Det godtas også at behandlingen kan foretas av andre enn leger som for eksempel psykolog eller fysioterapeut. Du kan også få AAP mens du venter på å komme til behandling på sykehus.
Hvor lenge du kan motta arbeidsavklaringspenger
Hovedregelen er at du kan få arbeidsavklaringspenger i inntil 3 år, med mulig forlengelse inntil 2 år. Er ikke vilkårene for forlengelse utover tre år oppfylt, kan du søke om ny periode når 3-års perioden utløper.
Yrkesrettede tiltak
Arbeidsavklaringstiltak må være nødvendig for at du skal beholde eller skaffe deg arbeid. Når det skal vurderes hvilke tiltak som er aktuelle for deg, vil dette bli sett i sammenheng med det som er formålet med tiltakene, at du skal få et hensiktsmessig arbeid.. Med hensiktsmessig arbeid menes et arbeid du er i stand til å utføre selv om du har en nedsatt funksjonsevne. Det vil bli lagt særlig vekt på dine fysiske og psykiske forutsetninger.
Det må da avklares hvilke tiltak som er mulig for deg å gjennomføre. Det vil bli lagt vekt på medisinske forhold, utdannelse og praksis, ressurser, egnethet, alder, motivasjon og andre utdannings- og arbeidshindrende faktorer. Selv om et tiltak er hensiktsmessig for deg er det ikke sikkert det er nødvendig. Når det skal vurderes om et tiltak er nødvendig vil det bli stilt spørsmål om hvor omfattende tiltaket må være for at du skal oppnå målet, hensiktsmessig arbeid. En lang og kostbar utdannelse kan være hensiktsmessig for deg. Men dersom du gjennom et kortere kurs kan få høvelig arbeid, er den lange utdannelsen ikke nødvendig.
I noen tilfeller kan du få innvilget mer omfattende tiltak enn det som generelt sett ville vært nødvendig. Dette gjelder hvis du har en særlig tung funksjonshemming. Det antas at du i et slikt tilfelle må være bedre kvalifisert enn friske søkere for å kunne konkurrere om en stilling innenfor det aktuelle yrket.
Eksempler på aktuelle tiltak
Skole med et offentlig godkjent undervisningsopplegg. Alle skoler som gir rett til støtte fra Statens Lånekasse er offentlig godkjent. Når det gjelder skolegang som arbeidsrettede tiltak kan du, dersom det er nødvendig og hensiktsmessig, få innvilget alt fra grunnutdannelse til lengre universitetsutdannelse.
Bilde: Fifaliana Joy fra Pixabay
Kurs som gir deg formalkompetanse i forhold til et yrke. For eksempel bransjekurs innen ulike yrkesområder. Kurs kan innvilges som nettkurs.
Arbeidstrening for å gjøre deg bedre kvalifisert til et yrke. Det mest vanlige er da at du hospiterer ved en arbeidsplass.
Lønnstilskudd som skal gjøre deg mer attraktiv for en arbeidsgiver. Samtidig vil du få verdifull yrkespraksis.
NOEN GODE RÅD
Før du går til ditt første møte med Nav så tenk nøye igjennom hva slags tiltak du mener er nødvendig og hensiktsmessig for deg. Det vil bli lagt vekt på din motivasjon og begrunnelse for hvorfor du ønsker akkurat dette tiltaket. Vær realistisk, for mange vil funksjonsnedsettelsen sette en grense. Får du innvilget et tiltak du er motivert for å gjennomføre vil også mulighetene å lykkes være større.
Beregning
Du får 66 % av pensjonsgivende inntekt inntil 6 G (711 720). Det er inntekten året før du ble sykemeldt eller snittinntekten de 3 siste årene før du ble sykemeldt som legges til grunn. Minste ytelse er 2 G (237 240) for de over 25 år og 2/3 av 2 G for de under 25 år (156 578).
Beregningsgrunnlaget blir oppregulert i samsvar med økningen i grunnbeløpet hvert år.
Meldeplikt
Hver 14 dag skal du sende inn meldekort med opplysninger om inntekt de siste 14 dagene og annen aktivitet som har betydning for retten til AAP.
Fritak fra meldeplikt
Nav kan innvilge fritak fra å sende meldekort. Det kan de gjøre når det er unødig tyngende for deg å sende inn meldekort. For eksempel om du må ha hjelp til sende inn meldekortet eller helsetilstanden på annen måte gjør det unødig tyngende å sende eller utfylle meldekortet. Det kan også innvilges fritak for en kortere periode. For eksempel fordi du er innlagt på sykehus.
Har du fått fritak for meldeplikt og vil ha noe arbeidsinntekt ved siden av AAP, vil du få manuell meldeform. Det betyr at en fast saksbehandler i Nav vil ta kontakt med deg hver 14 dag for å få opplysninger om inntekt siste 14 dager.
Inntekt ved siden av AAP
Alle blir innvilget 100 % AAP. Så blir AAP redusert i forhold til hvor mange timer du har arbeidet siste 14 dager. Mener Nav at du kan arbeide 50 % vil AAP som hovedregel bli redusert fra 100 % selv om du siste 14 dager arbeidet mindre enn 50 %. Dette er fordi det legges til grunn at du har plikt til å utnytte din restarbeidsevne. Men når du er innvilget AAP kan du jobbe inntil 60 %. AAP blir da redusert til 40 %. På slutten av en periode med AAP kan du jobbe inntil 80 % og få 20 % AAP.
Rundskrivet til arbeidsavklaringspenger.
Varig lønnstilskudd
Nav kan innvilge varig lønnstilskudd når du har en vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne. Varig lønnstilskudd skal som hovedregel brukes som et rekrutteringsvirkemiddel. Det betyr at de som står utenfor arbeidslivet vil bli prioritert.
Er du i et arbeidsforhold skal du som hovedregel ha brukt opp sykepengerettighetene dine før det innvilges varig lønnstilskudd og du må stå i fare for å falle helt utenfor arbeidslivet og full uføretrygd kan være aktuelt.
Har du en sykdom hvor arbeidsevnen din gradvis vil svekkes, og sykemelding ikke er påkrevd fordi dette ikke vil anses å ha betydning for bedring av din helsetilstand, kan det innvilges lønnstilskudd uten forutgående sykemelding på 12 måneder. Tilskuddet skal kompensere for lavere produktivitet.
Du har en godt tilrettelagt jobb. Nav sin arbeidsevnevurdering viser at du på grunn av hørselshemming har fått din arbeidsevne varig nedsatt med 60 %.
Innvilges du 60 % tilskudd kan du fortsette i 100 % stilling. Arbeidsgiver får refundert 40 % av din lønn fra Nav. Du skal i utgangspunktet være på jobb 100 %, men arbeidsgiver kan ikke kreve at du yter mer enn 60 %.
Det første året kan Nav dekke inntil 75 % av lønnen og etter dette inntil 67 %. Det maksimale beløpet som kan gis er 5 G (593 100).
Uføretrygd
Bilde: skeeze fra Pixiebay
Dersom din inntektsevne eller arbeidsevne blir varig nedsatt med minst halvparten, kan det være at du har krav på uføretrygd.
Inntektsevnen eller arbeidsevnen må være nedsatt med minst en halvpart.
Inntektsevnen eller arbeidsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten.
Dette er det sentrale vilkåret som må være oppfylt for å få uføretrygd. Er inntektsevnen nedsatt med mindre enn halvparten, vil du ikke få uføretrygd. Dette gjelder ikke dersom uførheten skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. Her er det nok at inntektsevnen er nedsatt med minst 30 prosent.
Med inntektsevne menes den mulighet du har til å skaffe deg inntekt gjennom en personlig arbeidsinnsats. Hørselshemming kan virke inn på din mulighet til å ha inntekt. Når denne muligheten er nedsatt med minst halvparten, kan du ha rett til uføretrygd. Her et eksempel som viser hvordan dette virker i praksis. Før hørselshemmingen begynte å påvirke deg i jobb tjente du kr. 500.000. Nå klarer du kun å tjene kr. 250.000. Inntektsevnen din er da redusert med en halvpart. Har du aldri klart å jobbe fullt på grunn av din hørselshemming, vil Nav legge til grunn den inntekten du ville hatt i full stilling. Har du ikke tidligere hatt inntekt av betydning vill inntekt i full stilling normalt fastsettes til 3,3 G (391 446).
Beregning av uføretrygd
Beregningsgrunnlaget vil være din gjennomsnittsinntekt i tre av de siste fem årene før du ble ufør. Uføretrygden vil utgjøre 66 % av inntekt inntil 6 G (711 720). Det betyr at er gjennomsnittet av dine tre beste inntektsår 740 000 kroner, får du ikke beregnet uføretrygd fra folketrygden av den del av inntekten som overstiger 6 G. Men har du tjenestepensjon kan du ha rett til tillegg i uføretrygden fra denne.
For de som får uførepensjon i en offentlig tjenestepensjon, vil 66 % av pensjonen komme fra Nav og så legger tjenestepensjonen til en fast sats på 3 % av sluttlønnen for inntekt opp til 6 G. For inntekt mellom 6 og 12 G blir satsen 69 %. Dette fordi folketrygden ikke beregner pensjon av inntekt utover 6 G. I tillegg får du ved 100 % uførepensjon 25 % av folketrygdens grunnbeløp. Men vær oppmerksom på at medlemstid i pensjonsordningen påvirker størrelsen på pensjonen. Du må få godskrevet 30 års medlemstid for at pensjonen ikke skal bli redusert. I tillegg vil perioder med deltid kunne bety at du ikke får beregnet pensjon etter full stilling.
Inntekt ved siden av uførepensjon
Friinntekt 0,4 G (47 448). Friinntekt er den pensjonsgivende inntekten du kan ha uten at uføretrygd blir redusert. Har du gradert uføretrygd, kan du ha en prosent av tidligere inntekt i tillegg til friinntekten før uføretrygden reduseres. Vær oppmerksom på at har du også uførepensjon fra en tjenestepensjon kan det gjelde andre regler der.
Har du pensjonsgivende inntekt som er høyere enn friinntekten, blir uføretrygden fra folketrygden redusert etter noe som heter kompensasjonsgrad. Kompensasjonsgrad er den prosenten du mottar i uføretrygd av ditt inntektsnivå før uførhet. Utgjør pensjonen din fra folketrygden 66 % av inntekt før uførhet er dette kompensasjonsgraden.
Her er et eksempel ved 100 % uføretrygd og pensjonsgivende inntekt på 140 000 kroner: 140 000 – 47 448 x 66 % = 61 084 som uføretrygden reduseres med.
Selv om uføretrygden reduseres vil den opprinnelige uføregraden, for eksempel 100 %, fortsatt ligge i bunn. Blir inntekten din året etter lavere enn 0,4 G, vil du få utbetalt full uføretrygd.
Tjenestepensjon
Har du tjenestepensjon kan du også ha rett til uføretrygd fra denne. I de offentlige tjenestepensjonene og noen private, kan du også få uføretrygd på en uføregrad ned til 20 %.
Yrkesskadeerstatning
Bilde: Yerson Retamal fra Pixabay
I forskrift til folketrygdloven står at nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet kan gi rett til yrkesskadeerstatning. Kravet er at sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med hva den aktuelle påvirkningen kan framkalle. Dette betyr at den støyen du har vært utsatt for er kjent for å kunne gi den type hørselsskade du har fått.
Forskrift om yrkesskadeerstatning.
For å få yrkesskadeerstatning må den medisinske invaliditeten som følge av yrkesskaden være på minst 15 %.
I en sak for Trygderetten hadde A fått godkjent larmskade og øresus som yrkessykdom. Den medisinske invaliditeten ble satt til 10 %. 5 % for sjenerende øresus og 5 % for intoleranse. A mente at også psykisk lidelse som følge av støyskade med øresus måtte tas med i fastsettelsen av medisinsk invaliditet. Da ville samlet medisinsk invaliditet bli minst 15 %. Trygderetten mente at psykiske plager ikke var godt nok utredet og stadfestet Nav sitt vedtak. Dermed fikk A ikke utbetalt noen yrkesskadeerstatning.
I en annen sak fikk en 63 år gammel mann avslag på menerstatning fordi medisinsk invaliditet som følge av tinnitus var satt til 5 %. Senere fikk han godkjent psykiske følgeskader som yrkessykdom og Trygderetten fastsatte samlet medisinsk invaliditet til 27 %.
Folketrygdloven har en egen invaliditetstabell. Det følger av denne at hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset høreapparat når det kan bedre hørselen, må være høyere enn 40 dB for å få en medisinsk invaliditet på minst 15 %.
Se punkt 1.3.2 i tabellen.
Du søker om yrkesskadeerstatning gjennom Nav. Men i tillegg til folketrygden er alle arbeidsgivere lovpålagt å ha en yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Du kan derfor også sette frem krav om yrkesskadeerstatning til arbeidsgivers forsikringsselskap. Ble hørselsskaden påført deg hos en annen arbeidsgiver enn den du er ansatt hos nå, er det allikevel nåværende arbeidsgivers forsikringsselskap som skal ha kravet.
Erstatningsberegningen etter yrkesskadeforsikringsloven er regulert i egen forskrift:
Klage
De fleste vedtak som treffes av det offentlige kan påklages. På helse- og omsorgsområdet er fylkesmannen klageinstans på de fleste typer saker. Det samme gjelder for grunn- og videregående skole. Klage på en trygdesak behandles først av Nav sitt eget klageorgan. Et avslag fra Nav Klage kan ankes inn for Trygderetten.
Du har også mulighet til å få en vurdering av Sivilombudet. Men før Sivilombudet behandler en sak skal de ordinære klagemulighetene være brukt. Når du skriver en klage er det viktig at du leser vedtaket godt. Ikke skriv for lang klage. Vær saklig og ikke la all frustrasjonen din komme til uttrykk i klagen. La gjerne noen du stoler på lese igjennom klagen. Og husk klagefristen!