Hvordan gå fram for å få individuell tilrettelegging på jobb når du har en hørselsutfordring. Og hvordan klage på manglende tilrettelegging til Diskrimineringsnemda.

    Hva har skjedd? Eksempel

    Pavel trenger tilrettelegging i jobben sin fordi han har en hørselsutfordring. Han har prøvd å nevne det for lederen sin, men ingenting har skjedd. Hva kan han gjøre med dette?

    Hvilke rettigheter og plikter har du?

    Utgangspunktet er at folk med funksjonsnedsettelse har rett på individuell tilrettelegging. Dette gjelder både arbeidsplassen og arbeidsoppgavene dine. Du har også rett på tilrettelegging under jobbintervjuer.

    Det er samtidig flere unntak fra denne retten. Du har også noen plikter som må oppfylles for å få krav på tilrettelegging. Les mer her.

    Hva kan du gjøre?

    Du må fremme et formelt krav om tilrettelegging

    Aller først må arbeidsgiver få vite hva du trenger av tilrettelegging og hvorfor du trenger akkurat den tilretteleggingen. Det er viktig å legge ved dokumentasjon på dette. Dokumentasjon kan for eksempel være et brev fra fastlegen som forklarer hva du trenger og hvorfor. Det trenger ikke stå noe om hvilken diagnose du har.

    Det kan være klokt å gjøre dette skriftlig. Da har du bevis for hva du har bedt om. Dette kan også gjøres etter et møte.

    Hvis arbeidsevnen din har blitt redusert mens du er i jobb, har arbeidsgiver plikt til å ha et møte med deg om tilrettelegging, ifølge arbeidsmiljøloven § 4-6. Du kan be om tilrettelegging under møtet hvis du trenger det.

    Det kan være klokt å informere arbeidsgiveren om lover og regler for individuell tilrettelegging – gjerne Likestillings- og diskrimineringsombudets sider om dette: LDO - Individuell tilrettelegging.

    Hvis du ikke får denne tilretteleggingen, kan du spørre hvorfor. Svaret på dette har stor betydning for hva du kan gjøre videre.

    Det er vanligvis klokt å ha med deg noen i møter med arbeidsgiver. Dette kan være tillitsvalgte, verneombud eller en kollega du stoler på. Dette er det flere grunner til:

    • Når flere er til stede oppfører de fleste seg bedre.
    • En tredjepart kan noen ganger hjelpe med å finne løsninger.
    • Du har også et vitne til hva som er sagt og gjort hvis du vil sende en klage til Diskrimineringsnemnda.

    Hva gjør du hvis du ikke får tilretteleggingen du har krav på?

    Hvis du fortsatt ikke får tilretteleggingen du har bedt om, kan du be om en begrunnelse. Det er oftest lurt å gjøre dette skriftlig.

    Hvis arbeidsgiver ikke svarer, er det en viktig opplysning til Diskrimineringsnemnda ved en klage.

    Det kan være å be arbeidsgiver svare innen en frist, for eksempel tre uker, siden det gjør prosessen tydeligere. Du kan vurdere å skrive i purringen til arbeidsgiver at du kommer til å klage til Diskrimineringsnemnda hvis de ikke svarer innen fristen.

    Du kan sende en klage til Diskrimineringsnemnda hvis du ikke kommer noen vei med dialog.

    Hvordan går du fram for å klage til Diskrimineringsnemnda?

    Når du skriver en klage om manglende individuell tilrettelegging, er det lurt å tenke på:

    • Beskriv hva som har skjedd og hva som har blitt sagt så ryddig og konkret som mulig. Ta med navn, sted, dato, tidspunkt og liknende informasjon så presist du kan.
    • Har du noe bevis eller informasjon som støtter din tolkning av hva som har skjedd? Dette kan for eksempel være:
      • E-poster og brev.
      • Notater du har gjort rett etter at det skjedde. Da er det viktig å bevise at de ble skrevet rett etter hendelsen. Dette gjelder særlig hva som ble sagt.
      • Vitner. Navn og kontaktinformasjon må tas med. Skriv også gjerne hvilken rolle de hadde. Var vitnet tillitsvalgt? En kollega? En kunde?

    Vær forberedt på å komme med motargumenter

    Når det gjelder individuell tilrettelegging er det størst fare for å tape saken gjennom at Diskrimineringsnemnda konkluderer med at tilretteleggingen er uforholdsmessig ressurskrevende, eller at arbeidsgiver har gjort nok. Se andre avsnitt av likestillings- og diskrimineringsloven § 22.

    Dette gjelder særlig dersom tilretteleggingen har konsekvenser for kolleger. Noen ganger kan en slik konklusjon være riktig, men ikke alltid. Du kan bidra til en best mulig vurdering gjennom å argumentere for følgende:

    • At bedriften har nok ressurser. Et argument som går igjen er nemlig at det koster for mye å ta hensyn til funksjonsnedsettelser.
    • EU-domstolen har fastslått at det å spare penger ikke alene kan anses som en god nok grunn til å behandle noen dårligere. Dette følger av saken VL v Szpital Kliniczny, saksnummer C-16/19, avsnitt 59. Kopier gjerne dette avsnittet inn i saken din om dette er relevant.
    • At tilretteleggingen ikke har urimelig store konsekvenser for kollegene dine. Her er det viktig å komme med gode motargumenter.
    • Et annet argument som går igjen, er at det du trenger av tilrettelegging skaper for mye bry for ledelsen eller andre ansatte. Noen ganger kan det være riktig, men dette vektlegges ofte for mye. Her er det også viktig å komme med gode motargumenter.

    Si hva du ønsker av sanksjoner – hvis du ønsker noen

    Diskrimineringsnemndas vedtak forteller vanligvis om det som skjedde var lovlig eller ikke, og om du ble eller blir diskriminert. I tillegg har nemnda ulike sanksjonsmuligheter. For at nemnda skal kunne bruke disse sanksjonene må du be om det i klagen. Det betyr at du må si hvilke sanksjoner du ønsker hvis du ønsker mer enn en ren konklusjon på om du har blitt diskriminert.

    • De kan pålegge arbeidsgiver å gi deg tilretteleggingen du har krav på. De kan også gi tvangsmulkt til arbeidsgiver om de ikke gjør det innen fristen nemnda setter. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 11.
    • Hvis du har tapt penger fordi du ikke fikk god nok tilrettelegging kan du få erstatning. Da må arbeidsgiver betale det du har tapt. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 12.
    • Du kan også få oppreisning. Det betyr at arbeidsgiver må betale deg litt penger fordi de ikke har gitt deg den tilretteleggingen du skulle ha. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 12.

    Eksempel på tekst i klage, manglende individuell tilrettelegging

    Flere måneder senere har Pavel fortsatt ikke fått noen tilrettelegging, selv om han har purret på Roger gjentatte ganger. Han er ikke fagorganisert, og det var ikke mulig å involvere verneombudet. Rogers leder ber ham bare om å snakke med Roger på nytt. Nå ser ikke Pavel noen annen utvei enn å klage til Diskrimineringsnemnda. Slik ser klagen hans ut:

    Jeg vil med dette klage inn min arbeidsgiver Elektrikertjenester A/S for brudd på tilretteleggingsplikten, se likestillings- og diskrimineringsloven § 22.

    Jeg er elektriker, og jobber i Elektrikertjenester A/S. 2. mars 2022 skrev jeg vedlagte e-post til Roger Hansen, som er daglig leder. Han fikk også en bekreftelse fra fastlegen min, som jeg legger ved klagen. Jeg ba da om følgende tilretteleggingstiltak:

    • Organisering av møter og annen viktig kommunikasjon, slik at alle snakker etter tur og bruker mikrofon så mye som mulig
    • At viktig informasjon gis skriftlig, for eksempel gjennom møtereferater og tekstmeldinger når vi er ute på byggeplasser

    Hjelpemidlene får jeg fra Hjelpemiddelsentralen, så dette handler mest om litt innsats fra lederen min. Det jeg ber om vil ikke innebære urimelig mye innsats. Hvis han ikke tilrettelegger, kommer jeg til å gjøre alvorlige feil fordi jeg mangler den informasjonen jeg trenger. Det er derfor viktig både for meg og for bedriften at han gjør dette.

    Arbeidsgiver har plikt til å starte arbeidet med å finne en egnet tilrettelegging for meg, i dialog med meg, med en gang de får beskjed. Min arbeidsgiver har ennå ikke gjort noe som helst. Jeg anser derved min rett til individuell tilrettelegging for å være brutt.

    Den manglende tilretteleggingen har store konsekvenser for helsa mi. Jeg ber derfor om at arbeidsgiver får pålegg om å straks iverksette tiltak for å tilrettelegge for meg. Jeg ber også om at nemnda gir tvangsmulkt om de ikke følger pålegget.

    Arbeidsgivers manglende vilje til å gjøre det de skal har vært en unødvendig belasting for meg i en allerede vanskelig situasjon. Jeg ber derfor om at nemnda gir meg oppreisning for ikke-økonomisk tap.

    Steder du kan få juridisk hjelp

    Avgjørelser fra Diskrimineringsnemnda om individuell tilrettelegging

    • Helseforetak brøt plikten til individuell tilrettelegging: DIN-2021-253
    • Dagligvarebutikk i Coop Nord SA brøt plikten til individuell tilrettelegging: DIN-2020-202
    • Sykehus diskriminerte ansatt på grunn av alder og manglende tilrettelegging for funksjonsnedsettelse ved bruk av hjemmekontor: DIN-2019-203
    • Arbeidsgiver diskriminerte ansatt med funksjonsnedsettelse grunnet manglende individuell tilrettelegging og manglende kompetanseheving: DIN-2018-34
    • En ansatt i barnevernet klaget på to forhold. Ett gjaldt videreutdanning, og ett gjaldt manglende individuell tilrettelegging. Klager fikk medhold i forholdet som gjaldt tilrettelegging: DIN-2018-5