Diskriminering når varer og tjenester ikke er universelt utformet, fysiske forhold

Hvordan klage på manglende teleslynge i publikumsbygg. Og hvordan klage på manglende innvendig annonsering på skjerm i kollektivtransport.

Manglende teleslynge i publikumsbygg

Hva har skjedd? Eksempel

Kulturhuset ‘Svanesjøen’ har ikke installert teleslynge i sine publikumssaler. De installerer det heller ikke selv om de får flere henvendelser fra personer med høreapparat. Det virker som kulturhuset ikke kjenner til at de har en plikt til å installere lydoverføringsutstyr i sine publikumssaler, etter krav om universell utforming av fysiske forhold.

Problemet er altså at teleslynge ikke er installert i et bygg som er tilgjengelig for publikum. Da er det brudd på plikten i loven og TEK17.

Eksempel 2 - Manglende teleslynge i kirken:

Hvilke rettigheter har du?

Loven sier at både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Med allmennheten menes gjerne publikum, men ikke ansatte på en arbeidsplass eller besøkende i en bolig. Skole og høyere utdanningsinstitusjoner er også omfattet av plikten i § 17.

Det er ikke avgjørende for å klage å vite på forhånd om loven og krav til universell utforming er brutt eller ikke, men det er viktig å være klar over hva som kreves av opplysninger og dokumentasjon.

Krav til universell utforming

I TEK17 § 13-6 () punkt 4 heter det at «i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngangen til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket».

Flere byggtekniske regler for universell utforming er fastsatt i Byggteknisk forskrift (TEK17). En forskrift er utfyllende regler om det som står i loven. Følges ikke kravene til universell utforming i TEK17, kan det sammen med de overordnede bestemmelsene i § 17 være diskriminering.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig uavhengig av funksjonsnedsettelse. Samtidig heter det i loven at plikten ikke gjelder utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten – les mer om dette i § 17. Det er en vurdering i loven som åpner for at en virksomhet kan unntas krav til universell utforming, hvis det koster for mye eller er for vanskelig. Installering av teleslynge er vanligvis hverken krevende eller kostbart å installere.

Hvordan går du fram for å klage på manglende universell utforming?

Hvem kan klage til Diskrimineringsnemnda?

Både du som enkeltperson eller en organisasjon kan skrive en klage til Diskrimineringsnemnda, men bare hvis dere har direkte interesse av utfallet av saken. Du må derfor få fram at du eller noen du sender klagen sammen med har behov for teleslynge. Organisasjonen kan klage på diskriminering som rammer personer med hørselsutfordringer som gruppe, dersom den jobber med hørselshemmedes rettigheter.

Hva må du tenke på når du skriver klagen?

Du må få fram at kravene til universell utforming ikke er oppfylt. Dette må støttes av bevis. Det kan du lese mer om her (https://www2.hlf.no/diskrimineringsveileder/diskriminering-ved-tilgang-pa-varer-og-tjenester/bevis-dokumentasjon-og-bevisvurdering/).

Vær forberedt på å argumentere mot det motparten sier, særlig når det gjelder:

at de fyller vilkårene for universell utforming
at det vil være uforholdsmessig belastende å ha universell utforming. I så fall, finnes det noen rimeligere løsninger? Det bør begge parter vurdere, og kan noen ganger være en god grunn til å gå i dialog før man eventuelt klager

Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda

Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word (https://www.diskrimineringsnemnda.no/media/8738/klageskjema-bokmaal.docx) som kladd før du sender inn. Det er mest vanlig å sende klagen via elektronisk klageskjema (https://skjema.no/diskrimineringsnemnda/confirmprivacylogin?shortname=klage&returnUrl=https%3A%2F%2Fskjema.no%2Fdiskrimineringsnemnda%2Fklage&userLoggedInWithSecurityLevel=0&requiredSecurityLevel=3). Et alternativ til å sende klagen skriftlig er å diktere via telefon. Da tar du kontakt med nemndas sekretariat. (https://www.diskrimineringsnemnda.no/kontakt-oss)

Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med HLF på hlf@hlf.no (mailto:hlf@hlf.no), Stopp Diskrimineringen (https://stopdisk.no/), eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) (https://www.ldo.no/ombudet-og-samfunnet/kontakt-ldo/).

Hva kan Diskrimineringsnemnda gjøre, og hva trengs fra deg?

Det er viktig at du sier hva du ønsker av handling fra Diskrimineringsnemnda i klagen din hvis du ønsker at de skal gjøre noe mer enn å si om du har blitt diskriminert eller ikke.

Når det gjelder universell utforming, er det først og fremst aktuelt med pålegg om retting. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 11 (https://lovdata.no/lov/2017-06-16-50/%C2%A711).

Eksempel på klage

Kulturhuset har diskriminert meg på grunn av manglende universell utforming for funksjonsnedsettelser. I tillegg påvirker dette potensielt 300.000 andre høreapparatbrukere i landet.

Jeg hadde billetter til en konsert i kulturhuset. På forhånd sendte jeg en e-post og spurte om det var teleslynge i publikumssalen. Jeg fikk til svar at de ikke hadde teleslynge, men kunne tilrettelegge ved at jeg fikk en plass litt lenger foran, se vedlagte kopi av e-post.

Jeg er høreapparatbruker og er avhengig av teleslynge på slike arenaer. Jeg får ikke med meg hva som blir sagt og blir utestengt fra en sosial arena som skal være tilgjengelig for alle. Uansett plikter kulturhuset å ha tilgjengelig teleslynge, det skal det ikke være nødvendig for meg å be om.

At de ikke har installert teleslynge for publikum i salene er altså brudd på likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Publikumsrettede bygninger i Norge skal ifølge byggteknisk forskrift (TEK17) § 13-6 punkt 4, ha lyd og taleoverføringsutstyr med tydelig merking.

Vi ber med dette om at Diskrimineringsnemnda gir pålegg om retting av feilene.

Tips om utforming av teksten

Vær nøye med å få fram hvordan du ble påvirket av manglende teleslynge, eller hvordan det er en ulempe for medlemmene i organisasjonen som sender klagen.
Om du ønsker kan du henvise til forbud mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringsloven § 17 og TEK17 her, men det er ikke nødvendig for å klage.
Et annet tips er å undersøke størrelse og ressurser til virksomheten du klager på, og vise til informasjon om dette i klagen. Da viser du at penger eller ressurser ikke er en unnskyldning for at virksomheten ikke følger plikten til universell utforming i loven.

Avgjorte klager, manglende universell utforming med teleslynge

Manglet teleslynge i råd for personer med nedsatt funksjonsevne: DIN-2018-62 (https://www.diskrimineringsnemnda.no/showcase/2018000062)
LDO-uttalelse om manglende teleslynge i teatersaler: LDO-2011 (https://www.ldo.no/arkiv/klagesaker/2011/Kommune-skal-installere-teleslynge-i-teater-salene/)

Manglende innvendig annonsering på skjerm i kollektivtransport

Hva har skjedd? Eksempel

Hanne har sterkt nedsatt hørsel og er derfor avhengig av annonsering av busstoppet på skjerm når hun tar buss til og fra jobb. Men veldig ofte opplever hun at skjermen viser feil stopp eller ikke virker i det hele tatt. Det har hendt at hun går av på feil stopp og kommet for seint til jobb. Når hun spør sjåføren om hen kan skru på skjermene, får hun som svar at anlegget for annonsering er ødelagt. Hun har gjentatte ganger sagt ifra til kollektivselskapets kundeservice, men ingenting skjer.

Denne situasjonen er et eksempel på at plikten til universell utforming i offentlig transport ikke blir etterfulgt.

Hvilke rettigheter har du?

Loven sier at både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Med allmennheten menes gjerne publikum, men ikke f.eks. ansatte på en arbeidsplass. Automatiske annonseringssystemer i offentlige transportselskaper er også omfattet av plikten i § 17.

Les mer om plikten til universell utforming. (https://www2.hlf.no/diskrimineringsveileder/manglende-universell-utforming-varer-og-tjenester/plikt-til-universell-utforming/)

Hvordan går du fram for å klage på manglende innvendig annonsering?

Hvem kan klage til Diskrimineringsnemnda?

Både du som enkeltperson eller en organisasjon kan skrive en klage til Diskrimineringsnemnda, men bare hvis dere har direkte interesse av utfallet av saken. Du må derfor få fram at du eller noen du sender klagen sammen med har rett på universell utforming. Organisasjonen kan klage på diskriminering som rammer personer med hørselsutfordringer som gruppe, dersom den jobber med hørselshemmedes rettigheter. Det samme gjelder for andre funksjonsnedsettelser og funksjonshemmedes organisasjoner.

Hva bør du tenke på når du skriver klagen?

Du må få fram at kravene til universell utforming ikke er oppfylt.
Dette må støttes av bevis. Det kan du lese mer om her. (https://www2.hlf.no/diskrimineringsveileder/diskriminering-ved-tilgang-pa-varer-og-tjenester/bevis-dokumentasjon-og-bevisvurdering/)

Vær forberedt på å argumentere mot det motparten sier, særlig når det gjelder:

at de fyller vilkårene for universell utforming
at det vil være uforholdsmessig belastende å ha universell utforming. I så fall, finnes det noen rimeligere løsninger? Det bør begge parter vurdere, og kan noen ganger være en god grunn til å gå i dialog før man eventuelt klager.

Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda

Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word (https://www.diskrimineringsnemnda.no/media/8738/klageskjema-bokmaal.docx) som kladd før du sender inn. Det er vanlig å sende inn klagen via elektronisk klageskjema (https://skjema.no/diskrimineringsnemnda/confirmprivacylogin?shortname=klage&returnUrl=https%3A%2F%2Fskjema.no%2Fdiskrimineringsnemnda%2Fklage&userLoggedInWithSecurityLevel=0&requiredSecurityLevel=3).

Et alternativ til å sende klagen skriftlig er å diktere via telefon. Da tar du kontakt med nemndas sekretariat (https://www.diskrimineringsnemnda.no/kontakt-oss).

Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med HLF på hlf@hlf.no (mailto:hlf@hlf.no), Stopp Diskrimineringen (https://stopdisk.no/), eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO (https://www.ldo.no/ombudet-og-samfunnet/kontakt-ldo/)).

Hva kan Diskrimineringsnemnda gjøre, og hva trengs fra deg?

Det er viktig at du sier hva du ønsker av handling fra Diskrimineringsnemnda i klagen din hvis du ønsker at de skal gjøre noe mer enn å si om du har blitt diskriminert eller ikke.

Diskrimineringsnemnda kan si om det som skjedde var lovlig eller ikke. Om du ønsker at de skal gjøre noe mer, er det viktig å si dette i klagen.

Når det gjelder universell utforming, er det først og fremst aktuelt med pålegg om retting. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 11 (https://lovdata.no/lov/2017-06-16-50/%C2%A711).

Eksempel på klagetekst:

Klage på manglende automatisk innvendig holdeplassannonsering på 6 busslinjer i Vestland fylke.

Over lengre tid har vi som trenger tydelig annonsering av stoppested opplevd å ikke kunne reise trygt og forsvarlig med buss, da det mangler tilstrekkelig innvendig holdeplassannonsering. Dette er lovpålagt ihht. lovverket om universell utforming § 17. Derfor har vi registrert flere tilfeller hvor det mangler eller ikke er god nok annonsering via skjermen inne på bussen Vi har også meldt inn tilfellene til transportselskapet via deres kundeservice. Vi kan vise totalt 50 antall avvik over en periode på 1 år.

Bussene i fylket har skjermer som skal vise neste holdeplass. Allikevel har mange strekninger mangelfull annonsering på skjerm. Det er begrensende for personer med hørselsutfordringer. Det er vanskelig å vite hvor man er, uansett hvilken type buss man reiser med. Manglende automatisk annonsering av holdeplassene fører til at svært mange føler seg utrygge og får begrenset mulighet for deltakelse i samfunnslivet.

Vår organisasjon har gjentatte ganger vært i kontakt med transportselskapet for å få dialog om forbedring. I fjor fikk vi et brev som garanterte at dette systemet skal brukes av sjåførene. Men til tross for denne lovnaden, så opplever fortsatt våre medlemmer at dette ikke gjelder, det var fortsatt avvik i ettertid. Viser til vår dokumentasjon i vedlegg 2.

Oversikten over registrerte buss og trikkelinjer viser antall linjer/strekninger der vi har registrert manglende automatisk innvendig holdeplassannonsering på skjerm.

Vi ber med dette om at Diskrimineringsnemnda gir pålegg om retting, jf. likestillings- og diskrimineringsombudsloven § 11.

Tips om utforming av teksten

For å dokumentere, lag gjerne en logg hvor du noterer tilfellene hvor holdeplassen ikke annonseres. Få med dato, klokkeslett, hvilken transportlinje du er på og retning.
- Eksempel: Den 01.02.23 kl. 14:03. Buss 6620 retning Bleikåsen. Problemet var sort skjerm.
Om du ønsker kan du henvise til forbud mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringsloven § 17 (https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51/%C2%A717) og pålegg om retting i diskrimineringsombudsloven, men det er ikke nødvendig for å klage.

Avgjørelser om innvendig annonsering i kollektivtransport

Manglende holdeplassopprop utgjør brudd på plikten til universell utforming og diskriminering av klager som er blind. Nemnda vurderte også om det ville innebære en forholdsmessig byrde for innklaget fylkeskommune å sikre universell utforming. Konklusjonen ble at unntaksbestemmelsen ikke kunne brukes: DIN-2020-361 (https://www.diskrimineringsnemnda.no/showcase/2020000361)
Klage fra Norges Blindeforbund. LDO uttalte at Ruter handlet i strid med plikten til universell utforming, fordi det ikke var sikret muntlig holdeplassinformasjon på knutepunktstasjoner i Oslo. LDO-2012-454 (https://www.ldo.no/arkiv/klagesaker/2014/sak-12454-ruter-as-bryter-plikten-til-universell-utforming/)