Diskriminering i skole og utdanning

Manglende teksting av undervisningsmateriell på nettet. Hvordan gå fram ved manglende individuell tilrettelegging i skole og høyere utdanning.

Her finner du:

Manglende teksting av digitalt undervisningsmateriell

Hva har skjedd? Eksempel

Lars er student på universitetet, og har nedsatt hørsel. Etter covid-19 pandemien har det blitt mer vanlig at studiet bruker opptak av tidligere forelesninger, som undervisningsmateriell på universitetets interne nettsider for studentene. De legger også ut noen kortere videoer for å informere om ting som skjer i studiet. Siden Lars hører dårlig ønsker han at opptakene og videoene blir tekstet. Han ber foreleser og studieansvarlige om å tekste videoene. Men fortsatt blir ikke filmene tekstet. Lars får altså ikke med seg innholdet i opplastede opptak og videoer fordi det ikke er tekstet.

Loven og den tilhørende IKT-forskriften stiller krav til teksting av video og film publisert på nettet, det gjelder også i skole og utdanning. Derfor kan Lars klage inn studiestedet til Diskrimineringsnemda.

Les mer: Hvilke rettigheter og plikter har du?

Hvordan går du fram for å klage på manglende teksting?

Hvem kan klage til Diskrimineringsnemnda?

Både du som enkeltperson eller en organisasjon kan skrive en klage til Diskrimineringsnemnda, men bare hvis dere har direkte interesse av utfallet av saken. Du må derfor få fram at du eller noen du sender klagen på vegne av har rett på universell utforming. Organisasjoner kan klage på diskriminering som rammer personer med hørselsutfordringer som gruppe, dersom de jobber med hørselshemmedes rettigheter. Det samme gjelder for andre funksjonsnedsettelser og funksjonshemmedes organisasjoner. Du kan klage på egne vegne, som foresatt til et barn eller med fullmakt på andres vegne.

Hvem skal klages inn?

Det er skolen eller utdanningsetaten i din kommune som skal klages inn, ikke utgiver eller produsenten av appen.

Hva må du tenke på når du skriver en klage om universell utforming av IKT?

Start med å skrive ned eller diktere hva som er problemet, eller på annet måte dokumentere manglene. Her er noen punkter du bør få fram i en klage på manglende universell utforming av IKT:

Hva slags teknisk utstyr du bruker, modell PC/telefon og nettleser.
Hva skjer når du forsøker å navigere og bruke de ulike funksjonene på appen eller nettsida? Beskriv menyer og knapper, trinn for trinn.
Ta gjerne skjermdumper som dokumenterer hva som ikke fungerer hvis du kan.
Hvis du har kontaktet virksomheten som tilbyr løsningen og sagt ifra om feilene, kan svaret fra virksomheten være nyttig dokumentasjon om ingenting skjer og du bestemmer deg for å klage.
Et annet tips er å undersøke størrelse og ressurser til virksomheten du klager på. Da viser du at penger eller ressurser ikke er en unnskyldning for at virksomheten ikke følger plikten til universell utforming av IKT i loven.

Bevis og bevisvurderinger

Hva må du ha med av informasjon og bevis når du sender en klage om universell utforming av IKT?

En klage skal beskrive akkurat hva som har skjedd, og helst legge ved bevis som støtter forklaringen. I en klage om universell utforming av IKT skal nemnda sørge for en teknisk ekspertvurdering av feilene du klager inn. Det er på dette grunnlaget nemnda vurderer om plikten til universell utforming i loven er brutt. Derfor er det viktig å forklare i klagen akkurat hvor feilen ligger, og hva som ikke fungerer. Det er også grunnen til at du må oppgi detaljer som hva slags utstyr og tekniske hjelpemidler du bruker.

Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda

Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word som kladd før du sender inn. Det er mest vanlig å sende klagen via elektronisk klageskjema. Et alternativ til å sende klagen skriftlig er å diktere via telefon. Da tar du kontakt med nemndas sekretariat.

Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med HLF på hlf@hlf.no, Stopp Diskrimineringen, eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Skriv hva du ønsker av sanksjoner – hvis du ønsker noen

Diskrimineringsnemnda kan si i vedtaket om det som skjedde var lovlig eller ikke, og om du ble eller blir diskriminert. Om du ønsker at de skal gjøre noe mer, er det viktig å få fram dette i klagen. I saker som gjelder universell utforming er dette først og fremst retting, og tvangsmulkt hvis motparten ikke retter opp feilene innen fristen. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 11.

Eksempel på tekst i klagen

Jeg er student på universitetet og studerer biologi. På studiet brukes mye opptak og videoer i undervisningen, som publiseres på studentenes intranett. Siden jeg har nedsatt hørsel får jeg ikke med meg det som blir sagt uten teksting av videoene. Ettersom manglende teksting av videoer på nettet bryter med krav til universell utforming av IKT, klager jeg derfor inn universitetet for diskriminering av meg som student med funksjonsnedsettelse.

Det gjelder både opptak av undervisning, og videoer produsert av andre, uten teksting. Jeg legger ved skjermbilder som dokumenterer problemet, ettersom det kun er mulig å logge inn på intranettet for studenter og ansatte.

Jeg ber med dette om at Diskrimineringsnemnda pålegger universitetet å rette feilen.

Dersom Lars har tapt penger fordi undervisningen ikke ble gjort tilgjengelig for ham, kan han også be om å få erstattet dette. Han må da dokumentere hvor mye han har tapt, og at dette skjedde på grunn av den manglende tilretteleggingen.

Avgjørelser om universell utforming av IKT i utdanning

Læremiddelet Kikora var ikke universelt utformet: DIN-2021-335
Læringsplattformen «It’s learning» var ikke universelt utformet: DIN-2021-305
Mobilappen «Skolemelding foresatte» var ikke universelt utformet: DIN-2021-263
Du finner flere slike klager i Diskrimineringsnemndas klagesøk. Bruk søkeord eller kryss av for spesialgrunnlag «Universell utforming – IKT» og samfunnsområde «utdanning».

Manglende individuell tilrettelegging i skolen eller høyere utdanning

Hva har skjedd? Eksempel

Mette trenger tilrettelegging på skolen fordi hun har hørselsutfordringer. Hun ba skolen om ulike tilpasninger, slik som mikrofoner i klasserommet og at lærer og medelever bruker disse. Mette går på videregående og har flere faglærere. Selv om hun fikk innvilget ønsket tilrettelegging av skolens ledelse, er problemet at en av lærerne likevel ikke bruker mikrofonanlegget som er installert i klasserommet. Hun har tatt opp dette med både læreren direkte og rektor, men læreren insisterer på at det er nok å snakke ekstra høyt. Dette skjer selv om hun har dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten på at det er nødvendig at alle bruker mikrofonanlegget.

Hvilke rettigheter og plikter har du når det gjelder individuell tilrettelegging i skole og utdanning?

Utgangspunktet er at folk med funksjonsnedsettelse har rett på egnet individuell tilrettelegging på egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Dette sier likestillings- og diskrimineringsloven § 21.

Det finnes en egen bestemmelse om individuell tilrettelegging for studenter i universitets- og høyskoleloven § 4-3c.

Det er noen unntak fra denne retten. Du kan lese mer om dine rettigheter og plikter her.

Hva kan og må du gjøre for å få gjennomført retten til individuell tilrettelegging?

Du må skrive til skolen og be om tilrettelegging

Du må sørge for at skolen eller utdanningsstedet får beskjed om dine eller barnets behov. Det må du gjøre skriftlig. Skolen skal fatte et enkeltvedtak om tilrettelegging.

Det kan også være lurt å informere din skole eller utdanningssted om lover og regler for individuell tilrettelegging, se for eksempel LDOs informasjonssider om dette.

Du må begrunne hvorfor du eller barnet trenger akkurat denne tilretteleggingen, og dokumentere dette

Har du søkt om tilrettelegging og vist til dokumentasjon, for eksempel fra fastlege eller hørselspedagog som bekrefter dine behov?

Det er viktig å legge ved dette. Dokumentasjonen kan være et brev fra fastlege, hørselspedagog eller andre spesialister på hørselshemminger. De må forklare hva du trenger av individuell tilrettelegging og forklare hvorfor du trenger akkurat denne formen for tilrettelegging. Lærestedet kan ikke kreve å få vite diagnose.

Les mer om praktiske råd for å få egnet individuell tilrettelegging.

Hva kan du gjøre hvis du ikke får den tilretteleggingen som fagfolk har skrevet at du trenger?

Hvis du ikke får tilretteleggingen du ber om, kan du spørre hvorfor. Skolen har plikt til å begrunne et enkeltvedtak hvis de avslår eller bare delvis innvilger det du ber om av tilrettelegging. Hvis de ikke gir noen begrunnelse, er dette en saksbehandlingsfeil etter forvaltningsloven § 24. Da kan du vise til denne lovbestemmelsen og kreve en begrunnelse.

Hvem klager du til?

Du sender en klage til den skolen som har fattet vedtaket. De skal sende saken videre dersom de ikke gir deg medhold etter å ha sett på saken på nytt.

Det er statsforvalteren som er klageinstans for alle enkeltvedtak i grunnskolen.

I videregående opplæring er det i utgangspunktet det nærmest overordnede forvaltningsorgan som er klageinstans. Det er gjerne egne klagenemnder i fylkeskommunene. Disse kan gi bindende vedtak, det kan ikke Diskrimineringsnemnda i slike saker. Diskrimineringsnemnda kan bare gi uttalelser om enkeltvedtak er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.

Når det gjelder høyere utdanning klager du direkte til Diskrimineringsnemnda.

Steder du kan få hjelp

Kontakt HLF på hlf@hlf.no, eller Stopp Diskrimineringen.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning om reglene for individuell tilrettelegging, LDO - Skole og utdanning.

Det finnes også organisasjoner hvor jusstudenter gir gratis hjelp. Se Gratis Rettshjelp – Juridisk hjelp fra studentrettshjelpstiltakene.

Hvis du er elev i grunnskolen eller videregående skole, kan du også få hjelp fra elevombudene: Se Elev-, lærling- og mobbeombudene i Norge (elevombudene.no)

Klage til Diskrimineringsnemnda

Du kan også sende en klage til Diskrimineringsnemnda hvis du ikke kommer noen vei med dialog og klage direkte til skolen. I klagen til Diskrimineringsnemnda legger du ved vedtaket fra skole eller utdanningssted. Det er viktig å komme med argumenter for hvorfor du er uenig i vedtaket.

Hvordan går du fram for å sende en klage om manglende individuell tilrettelegging?

Hvem kan klage til Diskrimineringsnemnda?

Du kan klage til Diskrimineringsnemnda som enkeltperson. Som foresatt for elev under 18 kan du klage inn på deres vegne, så lenge du gjør det i samråd med dem avhengig av alder og modning. Barn over 15 år har rett til å bestemme selv når det gjelder utdanning, så du må ha samtykke fra så store barn for å klage på vegne av dem.

Det er viktig å få fram at du eller noen du sender klagen sammen med har en hørselsutfordring.

Hva bør du tenke på når du skriver klagen?

Det er lurt å skrive ned hva som har skjedd, og legge ved dokumentasjon som støtter forklaringen din. Noen tips:

Beskriv nøyaktig hva som har skjedd. Få med datoer og tidslinje, navn på studiested og faget det gjelder og hvem som er ansvarlig for undervisning og tilretteleggingen i saken din.

Når du klager til Diskrimineringsnemnda på manglende tilrettelegging på en skole eller høyere utdanning, er det nødvendig at du har klaget til skolen først, og fått et vedtak fra skolen/utdanningsstedet. I høyere utdanning finnes det gjerne en egen klagenemd ved studiestedet.

Ta utgangspunkt i begrunnelsen i dette vedtaket når du skriver klagen og legg vedtaket ved klagen som dokumentasjon. Er begrunnelsen at det er for kostbart å tilrettelegge, argumenterer du mot det. Er begrunnelsen at det går utover de andre studentene, skriver du hvorfor det er feil. Det kan styrke klagen din å vise til hva som er vanlig tilrettelegging i andre fag eller på andre studiesteder.

Vær forberedt på å argumentere mot det motparten sier, særlig når det gjelder:

Når det gjelder individuell tilrettelegging er det størst fare for å tape saken gjennom at Diskrimineringsnemnda konkluderer med at tilretteleggingen er uforholdsmessig ressurskrevende, eller at utdanningsstedet har gjort nok. Se andre avsnitt av likestillings- og diskrimineringsloven § 21.

Dette gjelder særlig dersom tilretteleggingen har konsekvenser for dine medelever eller medstudenter. Noen ganger kan en slik konklusjon være riktig, men ikke alltid.

Du kan bidra til en best mulig vurdering gjennom å argumentere for følgende:

At skolen eller utdanningsstedet har nok ressurser. Et argument som går igjen, er nemlig at det koster for mye å ta hensyn til funksjonsnedsettelser. Noen ganger kan det være riktig, men dette vektlegges ofte for mye. Her er det viktig å komme med gode motargumenter.

Et tips til det er å få fram størrelsen og ressurser til skolen eller utdanningsstedet. For eksempel informasjon på deres nettsider. Da får du fram at penger og andre ressurser ikke er en unnskyldning for at de ikke tilrettelegger for deg.
At tilretteleggingen ikke har urimelig store konsekvenser for dine medelever eller medstudenter. Her er det også viktig å komme med gode motargumenter.

Du kan skrive om dette i klagen din, eller senere i klageprosessen.

Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda
Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word som kladd før du sender inn. Det er mest vanlig å sende klagen via elektronisk klageskjema. Et alternativ til å sende klagen skriftlig er å diktere via telefon. Da tar du kontakt med nemndas sekretariat.

Hva kan Diskrimineringsnemnda gjøre, og hva trengs fra deg?

Når det gjelder offentlige skoler og utdanningsinstitusjoner, kan Diskrimineringsnemnda bare si om skolen har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging eller ikke.

Når det gjelder private aktører, som privatskoler, kan Diskrimineringsnemnda gi pålegg om å gi tilrettelegging og tvangsmulkt om dette ikke oppfylles. De kan også bestemme at skolen skal erstatte penger dere har tapt på den manglende tilretteleggingen. Hvis det dreier seg om en privatskole og du ønsker at nemnda skal gi pålegg om å oppfylle plikten til å gi egnet individuell tilrettelegging og/eller erstatning for penger du har tapt, må du nevne dette i klagen.

Eksempel på tekst i klagen

Jeg mener skolen har diskriminert meg på grunnlag av funksjonsnedsettelse ved at en lærer ikke ga meg den tilretteleggingen jeg trengte i undervisningen.

På grunn av hørselen min har jeg også problemer med konsentrasjonen, altså at jeg må konsentrere meg veldig hele tida for å kompensere for min nedsatte hørsel. Derfor er det viktig at alle bruker mikrofonanlegget. Jeg har dokumentert behovet og fått innvilget denne tilretteleggingen av skolens ledelse, se vedlagte legeerklæring og vedtak.

Det går stort sett bra, men det er en lærer som ikke bruker mikrofonanlegget. Jeg klaget til skolen på dette. Skolen viser bare til lærerens påstand om at det ikke var hensiktsmessig ettersom han snakker høyt nok. Læreren og skolen har dermed overprøvd vurderingene fra legen uten å ha kompetanse til å gjøre dette.

Jeg klager derfor inn skolen for brudd på likestillings- og diskrimineringsloven § 21, ettersom jeg ikke fikk egnet tilrettelegging i undervisningen.

Avgjorte klager om tilrettelegging i skole og utdanning

Skole brøt plikten til individuell tilrettelegging for blind elev. Klagen gjaldt også spørsmål om ulovlig gjengjeldelse, men dette førte ikke fram: DIN-2021-535

Utdanningsinstitusjon brøt plikten til manglende tilrettelegging ved en eksamen. Skolen hadde ikke gjort en tilstrekkelig vurdering av tilretteleggingsbehovet til studenten: DIN-2021-486

Klage om manglende tilrettelegging av eksamen. Innklaget lærested hevdet at tilretteleggingen ville medføre en uforholdsmessig byrde, men nemnda vurderte at lærestedet ikke hadde grunnlag for dette: DIN-2019-135