Tinnitus, eller øresus, kjennetegnes ved at det er en lyd bare du selv hører. Lydene varierer fra person til person.
For mange forsvinner lyden etter en stund, for noen blir lyden så plagsom at det går utover helsen.
Mange har opplevd at det piper eller suser i øret. Enten når vi er slitne eller har vært utsatt for høy lyd. Tinnitus, eller øresus som er den norske betegnelsen, kjennetegnes ved at det er en lyd bare du selv hører. Du kan ha tinnitus på det ene eller begge ørene, og den kan komme brått eller gradvis.
Tinnitus er ikke en sykdom. Tinnitus er et symptom på at samarbeidet med øret og sentrale funksjoner i hjernen ikke fungerer slik det vanligvis gjør. Det kan være flere grunner til dette. Om du har fått tinnitus av høy musikk, høye lyder på jobben eller rett og slett ikke vet hvordan du har fått det: Du er ikke alene.
Aktuell link:
Sterkt tunghørte er personer som har mistet mye av hørselen etter å ha lært talespråket, og som hører så dårlig at de vanskelig kan fungere i sosiale situasjoner uten spesielt forsterkerutstyr.
Døvblitte er personer som har mistet hørselen etter å ha lært talespråket, og som hører så dårlig at selv med forsterkerutstyr ikke kan oppfatte tale via hørselen. Noen døvblitte blir totalt døve, mens de fleste beholder en hørselsrest. Noen kan ved hjelp av høreapparat klare seg bra i samtaler på tomannshånd, men får større problemer når det er flere med i gruppen.
På landsbasis er ca 8.000 voksne beregnet å tilhøre denne gruppen, derav 2/3 over pensjonsalder. Siste års tendens viser at stadig flere får et alvorlig hørselstap i yrkesaktiv alder. Dette er mennesker som har et omfattende rehabiliteringsbehov som i stor grad handler om å mestre kommunikasjons- og informasjonssituasjoner.
Felles for døvblitte og sterkt tunghørtblitte er at de fleste får store kommunikasjonsproblemer.
Et cochleaimplantat gir døve mulighet til å oppfatte og tolke lyd og tale.
CI tilbys hovedsaklig til hørselshemmede med så store hørselstap at de har liten eller ingen mulighet til å oppfatte tale med et vanlig høreapparat.
Det består av en elektrode som settes inn (implanteres) i sneglehuset (cochlea) og et eksternt apparat som kobles til elektrodene.
Det eksterne apparatet fungerer som et slags høreapparat som fanger opp lyd og sender dette videre til sneglehuset. Derfra blir signalene sendt videre til hjernen som tolker lydbildet.
Et CI er konstruert slik at CI-brukeren skal får tilgang til alle lyder som er avgjørende for å kunne oppfatte tale. CI-brukeren kan høre lyder i frekvensområdet 125 til 8000 Hz. Den svakeste lyd som gjengis ved hjelp av et CI er ca. 25-30 dB HL. CI-hørsel gjengir alle lydene i frekvensområdet tilnærmet like godt og kan såledels sammenlignes med et ”flatt hørselstap”.
Det har vært vanlig å anslå at en som oppfatter tale via et CI oppfatter tale omtrent slik som en som har et hørselstap på omkring 70 dB og et godt tilpasset høreapparat.
Hvor godt nytte den enkelte har av CI er imidlertid avhengig av en rekke faktorer.
En av de viktigste faktorene er hvor lenge personen har vært døv, og for barn som er født døve vil det si at alder ved implantasjon er særdeles viktig.
Erfaringen tilsier at cochleaimplantasjon etter en kort periode med døvhet gir bedre resultater enn etter en lang periode med døvhet. De fleste normalt fungerende døve barn som får CI innen de er 12-18 måneder gamle synes å kunne utvikle et funksjonelt talespråk innen ca.1-3 år med CI.
Erfaringskonferanse for CI, Lier
Erfaringskonferanse for unge og voksne CI-brukere, nærpersoner og fagpersoner arrangeres i oktober 2010.
Erfaringskonferansen vil bli holdt i lokalene til Briskeby skole og kompetansesenter as i Lier.
Les mer om erfaringskonferansen på HLF Briskeby sine nettsider
Auditoriet, med plass til 80 personer, er utstyrt med hørselsteknisk utstyr og teleslynge. I tillegg vil det være skrivetolker som oversetter direkte fra engelsk til norsk.
Dagene vil inneholde forelesninger av:
-Brukere
-Nærpersoner
-Fagpersoner
Temaer:
-CI-brukere og deres erfaringer med rehabiliteringssituasjoner i Norge
-Nærpersoners kunnskap og opplevelser
-Medisinsk oppdatering - hva er nytt?
-Tekniske nyheter - hvordan kan vi ta i bruk tekniske hjelpemidler?
-Pedagogisk rehabilitering
-Høretrening
Meld deg på konferansen "CI det som det er" her
Omtrent 0,25 prosent av alle barn og unge under 20 år er hørselshemmet, altså omtrent 3000 barn. Mange som blir foreldre til et hørselshemmet barn, har liten eller ingen erfaring med det å ha dårlig hørsel.
De fleste som blir foreldre til et hørselshemmet barn, har liten eller ingen kjennskap til det å høre dårlig.
Derfor er det naturlig at man får ulike reaksjoner i starten, som for eksempel sjokk, benektelse, tomhet eller sinne. Når de første reaksjonene har lagt seg, er ofte informasjonsbehovet stort.
Mange opplever at det er mye ny informasjon å sette seg inn i og at det kan være vanskelige ting man må ta stilling til.
På de "foreldre og barn" sidene her på hlf.no vil vi samle relevant informasjon om det å være foreldre til hørselshemmede barn.