- Jeg er veldig glad for å bli trodd, og at sannheten seiret. Utover det føler jeg ingen glede. Det er helt dødt, sier Anette Bøe (bildet) som fikk erstatning etter seks års kamp.
- Pengene hjelper ikke meg, for hørselen er som den er. Det er en sans som er borte. Men jeg er glad for å bli trodd og håper at det kan hjelpe andre, sier Anette som nylig ble tilkjent en yrkesskadeerstatning på 1.100.000 kroner og mènerstatning på 50.000 kroner.
Etter et rettsmeglingsmøte med forsikringsselskapet i Oslo Tingrett i august, ble partene enige. Seks års kamp for å bli trodd av forsikringsselskapet var over.
- Vi er fornøyd med at partene er kommet til enighet, og at saken dermed fikk sin avslutning, sier informasjonssjef i Gjensidige, Bjørn Rysstad.
Mistet hørselen under VM
Anette er døv på det ene øret og har en tinnituslyd som minner om jetmotoren til et jagerfly på det andre. Skadene oppsto under VM i Val di Fiemme i Italia i 2003. Anette jobbet nesten døgnet rundt med å hente folk på flyplasser i lavlandet og ble med dem opp i alpinanleggene i høyden. En av disse travle dagene mistet hun brått hørselen på det ene øret, i tillegg til at hun fikk en voldsom tinnitus.
- Tinnitusen er verst, ikke at jeg er døv, legger hun til.
Anette Bøe tok kontakt med HLF for cirka to år siden.
- Vi så at dette var en viktig og prinsipiell sak som kan ha stor betydning for mange andre i samme situasjon, sier HLFs generalsekretær Geir Lippestad. Han er selv advokat og førte saken i Oslo Tingrett.
- Retten så det samme som oss, at det var en klar årsakssammenheng mellom hørselsskadene og hardt arbeidspress, trykkforandringene Anette var utsatt for i jobben og støy. Det var tydelig at Anettes sak ikke var tilstrekkelig medisinsk utredet av forsikringsselskapet, sier Geir Lippestad, som legger til at alle HLF-medlemmer, gjennom advokatfirmaet Norman & Co, har en time gratis vurdering av sin sak dersom man har nedsatt hørsel som en følge av en yrkesskade.
Les også: Får millionerstatning etter hørselstap
Noen av oss husker Anette Bøe. På samme tid som Oddvar Brå brakk staven, feide friskusen fra Larvik gjennom skiløypene og hele 80-tallet på jakt etter medaljer. Jakten endte blant annet med tre VM-gull og en plass i skiglade nordmenns hjerter.
(Saken fortsetter under bildet)
- Det hele dreier seg om å ta tilbake sitt eget liv, sier Anette Bøe. Foto: Caroline Bækkelund Ellingsen
Usynlig skade
Vi sitter og venter på en kafe i nabolaget til Anette. Hun spretter lett opp trappa og kommer smilende inn. Som mange andre hørselshemmede er det umulig å se at man mangler en sans helt eller delvis.
Jenta, som er 51 år og som sikkert vil være jente til hun er 90, setter seg ned og forteller om sitt tøffeste løp som startet da hun plutselig mistet hørselen i 2003.
- Det har hjulpet meg mye å ha erfaring som toppidrettsutøver, hadde jeg ikke vært i så god fysisk form hadde jeg ikke sittet her. Jeg trodde jeg hadde sterk psyke, men jeg ville ikke leve mer når dette skjedde, forteller hun ærlig.
Det var ikke lett å være Thea, Billie og Oliver når mamma var dødssliten av hørselsplagene. Når bare det å dusje eller å rydde ut av oppvaskmaskinen oppleves som lydtortur, var det ikke lett å være mamma heller.
- Helsetilstanden min gikk utover barna, det er det ingen tvil om. Jeg var deprimert og jeg var sint. Det var ikke så kult.
Anette har vært langt nede. Men hun har klart å kjempe seg tilbake. Livsgnisten har aldri sluknet og hun har hele tiden forsøkt å leve et så aktivt liv som mulig.
- Det kjipe er at når jeg trener, så merker jeg ikke tinnitusen. Men når jeg er ferdig med økta er den mye høyere, sier Anette som ofte er å finne på sykkelen, i kajakken og i skiløypa.
- Det er min terapi å være ute. På den måten får jeg inn naturlige lyder. Tinnitusputa hjelper meg også, det samme med en radio med svak musikk.
Anette har vært høyt og lavt i jakten på å bli bedre.
- Jeg har prøvd veldig mye, det har vært en lang reise for å komme dit jeg er i dag. Jeg fikk først beskjed om at dette må jeg leve med. Da holdt jeg på å bli gal, sier Anette.
Carsten Tjell (overlege og tinnitusspesialist ved sykehuset i Arendal) er en av mange Anette står i takknemlighetsgjeld til.
- I tillegg til Arne Røde, fastlegen min, var Carsten den første legen jeg møtte som hadde empati. Jeg er så glad for at jeg møtte Carsten, han er en utrolig mann. Han sa til meg: Du blir bedre. Nå følger jeg balanse- og treningsprogrammet Carsten har satt opp, sier Anette som også går jevnlig til fysioterapeut.
I disse influensatider er det mange som unngår smittekilder. Anette blir gjerne smittet. Av glede. Av pågangsmot. Og kunnskap. Det er verdens beste medisin mot de tunge dagene.
Foruten Tjell og Røde, er noen av smittekildene Georg Træland, dr. Theis-Erik Børge-Ask, dr.Ole Petter Tungland, Medisans Paul Stai, audiograf Berit Jensen.
- Jeg måtte lære meg å sykle igjen. Og når jeg er ute og sykler, hender det jeg skvetter fælt for jeg hører ikke bilene som kommer bak meg, forteller Anette for å eksemplifisere hverdagslige episoder.
- Det siste året har vært bra, men det går opp og ned. På de dagene hvor det er ekstra ille, blir jeg redd for at tinnitusen skal bli verre og da spenner jeg meg enda mer.
At Anette har også vært med på ulike tv-opptredener ble brukt som motargumenter av forsikringsselskapet.
- Det var en grunn til at jeg røk ut i første runde av Isdans (TV2, 2007 journ.anm.). Forsikringsselskapet vet ikke hvor mye jeg sleit. Men det hele dreier seg om å prøve å ta tilbake sitt eget liv – en må prøve å mestre ting selv om man har et handikap, sier Anette